Odd Rokkan frykter at han må selge barndomshjemmet nå som busstilbudet til Digermulen er kuttet med 90 prosent. (Illustrasjonsfoto) Foto: Christine Nevervik

Hårreisende handtering av fylkeskommunen

Etter at fylkeskommunen fjernet nesten alle bussavgangene til Digermulen, frykter svaksynte Odd Rokkan at han må selge barndomshjemmet.

Rokkan, som er født i Lofoten og oppvokst i Digermulen, har bodd og jobbet på Melbu store deler av livet. De seneste årene har han hatt barndomshjemmet i Digermulen som feriested. Nå som nesten hele busstilbudet er borte, er det blitt omtrent umulig å komme seg dit.

Kuttene kom som et sjokk like før jul i fjor. Tidligere gikk bussen fire dager i uka. Men plutselig, og uten forvarsel, var det slutt, uten at noen hadde fått beskjed. Ruteendringen ble oppdaget da den lokale bussjåføren, Kai-Arno Johansen, tilfeldigvis så det på skiftplanen sin.

Dette er, isolert sett, ei hårreisende handtering av fylkeskommunen. Kommunikasjonen med berørte i bygda har vært helt fraværende.

At det kun går buss på fredagene nå, har skapt utfordringer i hverdagen for innbyggerne i bygda. For mange av dem som bor der, er Svolvær nærmeste tettsted, med offentlige tjenestetilbud som lege, tannlege og fysioterapi. Spesielt for eldre og uføre har bussen vært avgjørende for at de fremdeles kan bo i Digermulen.

For Senterpartiet tar dette seg dårlig ut. Partiet er i posisjon i fylkestinget, og har også fylkesråden for samferdsel, Bent-Joacim Bentzen. Når partiet nå skal drive valgkamp, og ventelig vil fronte satsing på distriktene og utkantene, er denne saken ei stygg ripe i lakken. Dette er ikke et eksempel på å være nær folk i hele Norge.

Det første Nordland fylkeskommune må gjøre nå, er å beklage kommunikasjonssvikten. Så må det opprettes dialog med innbyggerne i Digermulen, for å kartlegge behovet. Deretter må man vurdere behovet for bussavgangene, opp mot fylkeskommunens behov for innsparing. Og til slutt gjøre et politisk valg.

Prosessen hittil står til stryk. Det ser nok de ansvarlige også. Derfor bør de ta initiativ til dialog, og se på saka en gang til. I så tilfelle er det slett ingen dum idé å orientere de berørte om utfallet denne gang.