Havfarmen: «Jostein Albert» om bord på «Boka Vanguard» på Hadselfjorden lørdag. Foto: Tor Johannes Jensen

Havfarmen er et enormt løft og et enormt ansvar

Lørdag gled en 385 meter lang og 60 meter høy stålkonstruksjon inn til et midlertidig opphold i Hadselfjorden. Hybriden av skip og oppdrettsanlegg er utviklet av Nordlaks og NSK Ship Design og har fått 13 utviklingskonsesjoner fra Fiskeridepartementet for å drive nyskapende lakseoppdrett. Havfarmen skal ta i bruk tidligere utilgjengelige områder til fiskeoppdrett, skape ny sikkerhet mot rømming og lakselus, og redusere miljøavtrykket på havbunnen. Til gjengjeld for utviklingskonsesjonene skal Nordlaks gjøre teknologiutviklingen tilgjengelig for andre.

For Nordlaks' del betyr dette en formidabel utvidelse av produksjonen. Den drar med seg en hel rekke andre investeringer i to nye brønnbåter, og i landanlegget på Børøya der det investeres i nytt vannbehandlingsanlegg og planlegges blant annet nytt slakteri.

Oppdrettsskipet som skal ligge fem kilometer ut fra yttersida på Hadseløya er en nyvinning som har krevd fem års planlegging – og dessuten utvikling av nytt regelverk både innenfor sjøfart og oppdrett, som ikke har tatt høyde for slike anlegg tidligere.

Selv om utviklingstillatelsene i første omgang er tildelt vederlagsfritt, er havfarmen et løft som ikke kan sidestilles med noen andre private investeringer som er gjort i Vesterålen tidligere. Økonomisk kan satsingen på en milliard kroner sammenlignes med det nye sykehuset på Stokmarknes. Det innebærer en økonomisk risiko som er vanskelig å fatte. I en landsdel som har slitt med mangel på kapital til utvikling av næringsliv, er det fantastisk å se at noe slikt er mulig. Når kompetansen bak utviklingen også er solid plassert i landsdelen, er det enda viktigere. Slik bidrar Nordlaks til å bygge Nord-Norge, langt ut over sitt eget prosjekt.

I en landsdel som har slitt med mangel på kapital til utvikling av næringsliv, er det fantastisk å se at noe slikt er mulig. Når kompetansen bak utviklingen også er solid plassert i landsdelen, er det enda viktigere. Slik bidrar Nordlaks til å bygge Nord-Norge, langt ut over sitt eget prosjekt.

Samtidig som havfarmen innebærer en enorm økonomisk risiko, må man også være bevisst på den økologiske risikoen i prosjektet. Man får en biomasse på 10.000 tonn levende laks i røft farvann, der det ikke har vært drevet fiskeoppdrett tidligere – men likevel så nær land at installasjonen blir en del av utsikten. Det innebærer et enormt ansvar for Nordlaks. Det gjelder både dyrevelferd, forurensning av havbunn, lusepress og smittevern, endringer av biotoper for fugl og annet liv, og faren for forurensing av villaksens genetiske materiale ved rømming.

Lokaliteten er godkjent etter en lang og grundig prosess der en rekke myndigheter har vurdert om den er forsvarlig. Når havfarmen «Jostein Albert» settes i drift, vil lokaliteten bli kontinuerlig miljøovervåket, og før utgangen av 2025 vil det bli vurdert om drifta skal fortsette. Det skal gi trygghet. Men det er uhyre viktig at alle data blir tilgjengelige, og at samfunnet kan ha tillit til at økonomiske interesser ikke trumfer miljøet.

Nordlaks står bak en bragd som uansett vil føye seg inn i historien om Nord-Norge. Gründeren Inge Berg sa til Bladet Vesterålen lørdag at vi først vil se betydningen når han sitter på gamlehjemmet.

Akkurat nå er det tid for å ønske til lykke, og lykke til!