Blir også fjerde energipakke praktisert i Norge, spreller vi hjelpeløst i EUs strømførende garn, skriver Peter Ørebech. Foto: Dag Erlandsen

Havvind-satsing og fiskefelt-ofring

Av: Peter Ørebech, professor em. i rettsvitenskap

Havvind gir store muligheter for norsk industri, forutsatt at ikke strømmen blir en rein eksportvare, og forutsatt at produksjonsprisen er konkurransedyktig. Samtidig må vi sørge for vern av gytefeltene til våre uerstattelige fiskeressurser. Det er ikke tale om enten eller men «både og». Vindkraftverkene må plasseres utenfor fiskefeltene.

Norge har åpnet for utbygging av på Nordsjøen Sør 2 med bunnfast havvind og Utsira Nord med flytende havvind. Hver av disse «parkene» har en installert effekt på 1500 MW (1,5 GW) og en årsproduksjon på 7 TWh. Det finnes ingen sikre estimater på hva anlegget vil koste og hva som er «balansepunkt» (break-even) for produksjonskostnad/-inntekt

Regjeringen har vedtatt at all kraft skal til Norge. Kravet fra kraftbransjen om nye utenlandskabler er enn så lenge avvist. Utenlandskabler er imidlertid ACER/RMEs bord, og tvist om evt. bygging vil avgjøres i Ljubljana – ikke i Oslo. NHO er imidlertid tydelige på at de har langt større ambisjoner i form av hybdridkabler og vindparkanlegg som gir hele 40 GW effekt. NHO agerer som om EU-ACER ikke finnes. Det er som å gjøre opp regning «uten vert»

NHO har EU i ryggen. Presset fra EU om maksimal utbygging av havvind og nye utenlandskabler øker nå kraftig, ikke minst som følge av den reviderte energipolitikken i kjølvannet av krigen mellom Russland og Ukraina. Utfasing av kullkraft skal etter planen skje samtidig med at russiske gassleveranser strupes.

Allerede før krigen i Ukraina satset EU tungt på havvind. Unionen ønsker å bygge ut hele 300 GW havvind innen 2050. Dette er åtte ganger mer enn all installert effekt i Norge (38 GW) og 200 ganger mer enn de to utbygginger Norge har åpnet for. I tillegg planlegger Storbritannia å bygge ut 100 GW.

Det omfattende regelverket som følger av EUs energiunion, og som Norge plikter å følge blir løpende endret og gjort mer forpliktende for å nå disse målene. EU har for lengst kastet sitt blikk på de store norske havområdene.

EU-parlamentet ber EU-kommisjonen revidere EUs elmarkedsdirektiv for å tilrettelegge for utbygging av havvindparker/hybridkabler, spesielt med sikte på Nordsjøen. I EUs fjerde energimarkedspakke ligger pålegg om å inngå avtaler mellom land inntil Nordsjøen om både produksjon og nett. I EU-systemet foreslås et eget masket nett og eget prisområde for all utbygging i Nordsjøen, også for Norges del. Stortinget har med sitt kontroversielle vedtak i mars 2018 tilsluttet Norge EUs tredje energimarkedspakke og nyere forordninger. Blir også fjerde energipakke praktisert i Norge, spreller vi hjelpeløst i EUs strømførende garn.

I en felleserklæring mellom Nordsjøstatene (Norge inkludert) og EU-kommisjonen 6. juli 2020 er det uttalte ambisjoner om å få fortgang i vindkraftprosjekter offshore. Her understrekes det at hybridkabler i form av mellomlandsforbindelser er «kostnadseffektive» og at det bør opprettes egne markedsmekanismer og prisområder som ledd i å overvinne barrierer. Siden dette bare delvis lar seg løse på mellomstatlig nivå vil EU veilede prosessen, utvikle et «rammeverk» samt stille fondsmidler til rådighet.

Dette er illustrerende for hvilke fullmakter EU er i ferd med å tilta seg på det europeiske energiområdet, som ledd i å bygge sin energiunion.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag advarer mot at de gigantiske planene kan true fiskeriene. Havforskningsinstituttet advarer mot havvind i gyteområder og sier det mangler forskning på virkningene av støy fra turbiner på fisk. De peker samtidig på at det er mangelfull kartlegging av både gyteområder og fiskefelt. La det her ikke være noen tvil: «føre-var-prinsippet» gjelder for vindturbinindustrien, se havressursloven § 7 bokstav a)

Med sin erfaring fra offshore olje- og gassutvinning har Norge store muligheter til å etablere seg i markedet, spesielt for flytende havvind. Da trengs et hjemmemarked som basis for å kunne konkurrere ute. Industrien har hastverk, og ønsker ikke, i strid med § 7, å vente på tidkrevende konsekvensutredninger. Ved å satse på flytende havvindparker i direkte tilknytning til installasjoner offshore, kan dette løses. I slike områder er havbunnen og sikkerhetsradiusen rundt plattformene allerede båndlagt.

Noe helt annet er gytefelt, spesielt i kystnære strøk hvor torsken befinner seg. Det er ikke kartlagt på skikkelig vis hvor gyteplassene til skreien og kysttorsken faktisk er. Det holder ikke med de omtrentlige angivelsene som finnes i dag. Alle torskens gyteplasser er inne i sund, innerst i fjordene og kystnært der Golfstrømmen ikke virker. I slike områder vil det være fullstendig uansvarlig å tillate nye havvindparker.

Jeg tar ikke stilling for eller imot vindkraft. Mitt syn er at havvind ikke må utbygges på bekostning av våre evigvarende fiskeressurser, basert på føre var-prinsippet. Innenfor våre store havområder i Nordsjøen må det være mulig å unngå gytefelt dersom planlegging skjer i nært samarbeid med fiskerne og deres organisasjoner. Vi støtter Havforskningsinstituttet i at ved utbygging må det i forkant være et forskningsprosjekt som ser på virkning for fisken. Slik kan vi få kunnskap ved nye konsesjoner.

Fisket eies av det norske folk i fellesskap, som det står i Havressurslova. Fiskerne har rettsvern for sine fiskefelt. Ingen annen næring som for eksempel petroleum eller vind kan erstatningsfritt nulle ut fisket.

Fiskeriene skal ikke ofres for at EU skal virkeliggjøre sitt grønne skifte. Etter Stortingets vedtak av tredje energimarkedspakke er Norge integrert i EUs energiunion. Utvikling av havvind i norske havområder må tjene til å sikre hjemmemarkedet for leverandørindustrien og forsyning av kraft til plattformer og fastlandet.

Her gjelder føre var-prinsippet dobbelt opp. Våre umistelige maritime ressurser må vernes og vi må sikre at all kraftproduksjon, gammel som ny, kommer tilbake under full nasjonal politisk kontroll. Uten at dette er tilfredsstilt kan EU se langt etter en politisk vilje til å beslaglegge norske fiskefelt (oppvekst-, fødsels- eller fangstområder) til fordel for vindturbin-parker.