I høyspenten: Montører fra ett av de lokale nettselskapene i Vesterålen.

Hjelper muskler hvis man ikke har kontroll?

Maten, varmen og lyset, telefonen, handlinga på butikken og for stadig flere av oss – også bilen: Vi er avhengige av elektrisk kraft, stabilt til stede i store mengder. Hele tida er de fleste av oss avhengige av små – iblant umerkelige funksjoner – som krever strøm. Muligheten til å plugge en kontakt i veggen og få energi til dagliglivet er avgjørende for at livet skal fungere normalt. Da er det avgjørende at strømmen blir levert, døgnet rundt og året rundt.

Hålogaland Kraft og Nordkraft har vært i fusjonssamtaler siden slutten av fjoråret. Administrerende direktør i Hålogaland Kraft, Ida Texmo Prytz, møtte denne uka i Lødingen formannskap og anbefalte at Lødingen som en av eierkommunene sier ja til fusjonsplanene. Det vil gi Lødingen kommune og de andre eierne av Hålogaland Kraft en tredels andel i det nye selskapet.

For Lødingens del er løftet at man ikke bare vil beholde den lokale montørbasen, men at den vil bli styrket.

Bak fusjonsprosessen ligger føringer fra sentrale myndigheter om å delta i det såkalte Grønne skiftet. Det vil kreve muskler og ressurser. Dessuten har man andre store investeringer foran seg.

Jo mindre det lokale leddet kan legge føringer, jo mer overlates til regnearkene.

Prosessen mellom de to selskapene er ikke enestående. Regjeringa og NVE ser ut til å være overbevist om at færre og større nettselskap skal gi mye lavere strømpris. Nå går også andre lokale aktører i fusjonssamtaler. Hvor det ender, får tida vise. Samtalene mellom Vesterålskraft Nett og Lofotkraft Nett løp ut i sanden for flere år siden, så det er ingen automatikk i hvor det bærer.

Ikke alle er nemlig enige. Direktør i KS Bedrift Energi, Asle Strand, har beskrevet det som å behandle forkjølelse med vortekrem, med andre ord feil medisin. En stor andel av nettselskapene er kommunalt eid.

I praksis varierer nettleia gjerne med topografi og bosetting. Har man få kunder, høye fjell, et landskap gjennomskåret av fjorder og sund, og ei befolkning på øyer, vil det påvirke nettleia.

En annen sak er forsyningssikkerheten. Den betyr svært mye både for bedriftskunde og private. Avbruddsstatistikken hos NVE forteller små nettselskap ikke bruker lengre tid enn store på å utbedre feil i strømnettet. Snarere tvert imot. De små er minst like raske som de store til å utbedre feil på strømnettet. Lokal tilstedeværelse og kunnskap er ofte avgjørende for forsyningssikkerheten. Og lokal kontroll kan være avgjørende for prioriteringene: Hvor skal man bygge ut kapasiteten i nettet for å legge til rette for næringsutvikling. Hvor skal man først fornye et gammelt strømnett for å gi kundene sikker forsyning?

Jo lenger bort eierne befinner seg, og jo mindre det lokale leddet kan legge føringer, jo mer overlates til regnearkene og de enkle beslutningene som ikke nødvendigvis innebærer modig satsing på ei lokal framtid.

Hjelper det med finansielle muskler hvis man ikke har kontroll over hvordan de brukes?