Oppdrett: Planlagt oppdrettsanlegg er tenkt til venstre for Gapøya og Fastlandet, og innenfor Sortlands kommunegrense. Foto: Skjermdump

Høringsuttalelse om etablering av to akvakulturanlegg i Godfjord

Av: Frank Hanssen på vegne av Reinstad grendelag, Myrland utmarkslag, Godfjordbotn grunneierlag, Reinstad Fishing House, Gapøy Vel, Kinn grunneierlag, Finnsæter grunneierlag, Foreningen Reinstad brygge, Godfjord fiske- og småbåtforening.

Høringsuttalelsen er vedrørende Eidsfjord sjøfarms as sin søknad om dispensasjon fra Sortland kommunes arealplan.

Bakgrunn

Ti ulike lag og foreninger i Godfjord har tidligere fremmet felles synspunkter på Eidsfjord Sjøfarm as sine planer om etablering av to oppdrettsanlegg i Godfjord i området mellom Gapøy og Finnsæter.

Dette ble gjort i et brev 20. januar som et innspill til Akvaplan Niva as, som representerte Eidsfjord Sjøfarm as. Innspillet er også sendt til flere andre organisasjoner, også Sortland kommune. En rekke andre organisasjoner har som kjent allerede gjort innspill i saken.

Eidsfjord Sjøfarm as søkte 26. februar Sortland kommune om dispensasjon fra Sortland kommunes arealplan for etablering av de nye oppdrettslokalitetene Finnsæter og Gapøy i Godfjord.

Sortland kommune sendte 4. mars søknaden om dispensasjons fra Eidsfjord sjøfarm på høring med anmodning om innspill til hovedsakelig offentlige organisasjoner. Ni ulike organisasjoner i Godfjord ønsker med dette et nytt presiserende innspill i tilknytning til kommunens høringsrunde.

Nye oppdrettskonsesjoner til hvilken pris?

Det er som kjent fremmet en rekke innsigelser og protester mot de foreliggende planer om oppdrettsanlegg plassert mellom Gapøy og Finnsæter. Man kan stille seg spørsmålet om det bør kunne tillates å etablere nye oppdrettsanlegg i området. Nedenfor er det en del sentrale problemstillinger med bakgrunn i momenter som ulike organisasjoner har fremmet i saken anledning.

Skal man bare se bort fra kommunens egen arealplan for spredtbygde områder 2017-2028?

Sortland kommune har nylig vedtatt en arealplan i 2017 med en planhorisont fram til 2028. De omsøkte oppdrettsanleggene tenkes plassert i et område som i denne planen var avsatt til «bruk og vern, sjø, vassdrag, strandsonen», hvor det i henhold til planbestemmelsene skulle legges til rette for ferdsel, farleder, fiske, natur og fritidsområder.

Sortland kommune hadde en grundig forutgående prosess knyttet til denne arealplanen der også mulige motstridende innspill og interesser var godt avveid. Akvakultur skulle ikke tillates i dette bestemmelsesområdet. Nye oppdrettslokaliteter bør ikke avklares gjennom dispensasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dispensasjoner er for så vidt slett ikke uvanlig i plansammenheng, men her snakker vi om en nylig vedtatt plan der det over lang tid var gjort et grundig forarbeide.

En dispensasjon kan bidra til å uthule kommunens egen planlegging, og kan gi en svært uheldig presedens i andre plansammenhenger. Dette forhold forsterkes særlig siden det allerede er startet et arbeid med en interkommunal kystsoneplan. Denne planen har blant annet som mål å tilrettelegge for å finne nye høvelige områder for akvakulturoppdrett, samt avklare eventuelle interessemotsetninger også mellom kommunene og andre ulike parter, jf. også Kvæfjord kommunes nylige innspill i sakens anledning.

I tillegg står det i henhold til planbestemmelsene for kommuneplanens arealdel, jf. § 6.3. og i pkt. 6 vedrørende akvakultur, at kommunen kan kreve reguleringsplan for alle nye akvakulturanlegg. Det kan derfor være et spørsmål hvorvidt det er riktig å fremme en søknad om dispensasjon framfor en søknad om regulering. En reguleringssøknad har mere utvidede formelle prosesskrav som gir mere berørte parter og andre større muligheter til uttalelsesrett.

Den planlagte lokalisering av anleggene er plassert i Fiskeridirektoratets såkalte område 10, som har såkalt «gult lys» hvor det ikke skal skje en utvidelse av produksjonskapasitet.

Et demokratisk element; ønsker man å bidra til overkjøring av innspill som er kommet fra dem som bor og drifter i området?

Med oppdrettsnæringen følger både positive og negative konsekvenser. I forbindelse med Eidsfjord Sjøfarm as’ foreliggende planer opp å få plassert de to oppdrettsanleggene mellom Gapøy og Finnsæter har det vært svært entydige tilbakemeldinger i de innspill som så langt er kommet. Det er som kjent kommet godt begrunnete kraftige negative reaksjoner fra nabokommunen Kvæfjord. Det er videre blant annet kommet klare tilbakemeldinger fra alle grunneierlag, grendelag og andre oppdrettere i området om at man ikke ønsker en etablering av oppdrettsanlegg i området mellom Gapøy og Finnsæter. Samtlige beboere tilknyttet Finnsæter er imot den eventuelle etableringen og har tydelig tilkjennegjort dette ved respons på nabovarselet som er sendt ut.

Lokale fiskere og fritidsfiskere ønsker forståelig nok heller ikke denne planlagte etableringen velkommen. I vedlegget til vårt tidligere innspill fins det en oversikt over oppdrettsanlegg i fjordsystemene i nærheten av Andfjord, Kasfjord, Kvæfjord, Gullesfjord, – der Godfjord så langt er den eneste fjorden som så langt ikke har oppdrettsanlegg,- en oppdrettsfri fjord kan og burde i forskningssammenheng kunne være en referansefjord.

Oppdrettsanleggenes forurensende påvirkning på naturen – finnes det ingen grense for hvor stor del av allmenningen enkeltbedrifter skal kunne påvirke?

Det er ikke til å komme bort fra at det i tilknytning til stadig fler og etter hvert også utvidede oppdrettsanlegg, skjer en betydelig forurensning av områdene både under anleggene og like ved. Dette skjer ved lakseavføring, pellets som synker til bunns, hydrogenperoksid (avlusing) med mer. Strømforholdene i området ved disse planlagte lokasjonene vil sørge for at denne forurensningen spres både nord og sørover i forhold til anleggenes plassering. Områdene under anleggene er ofte «dødt», og fisk i området forringes ved at de tiltrekkes av mattilfanget.

De planlagte oppdrettsanleggene er tenkt plassert i et område der det fiskes etter torsk, sei, kveite, hyse, sild, gråsteinbit og brosme. De siste årene har det vært et betydelig makrellfiske i området. Det er også registret et betydelig innsig av skrei inn i Andfjorden og videre også langt inn i Godfjord og til en viss grad Gullesfjord. Viktige fiskeområder blir borte blant annet på grunn av sikkerhetsbestemmelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Avstand

Sannsynligheten taler for at det fisket som foregår i området vil bli negativt påvirket. Dette er også hovedgrunnen til at både fiskere og fritidsfiskere i området vil komme til å føle seg fortrengt fra allmenningen ved en eventuell imøtekommelse av denne dispensasjonssøknaden. Andfjorden vurderes forøvrig nå som maritimt verneområde.

Det er også registrert flere typer hekkende fugler i området. Det finnes hekkeplasser for fugler som skarv, rødnebbterne, havørn, grågås, teist og orrfugl. Nærliggende områder har en særlig betydning for stadig mere utsatte sjøfugl, og også disse vil bli kunne bli negativt påvirket.

I umiddelbar nærhet til der man har tenkt disse anleggene plassert, er det på landsiden viktige områder for dem som driver med reindrift. På myrområdene i nærheten er det kalvingsområder for reinen, og disse vil trolig bli negativt forstyrret av slikt som lys, lyd, aktivitet.

Til overmål er Gapøy og Gapøyholmene definert som et naturreservat, og der man har ferdselsforbud i perioden 1. april–30. juni. Forunderlig nok har ikke oppsitterne på Gapøy (Gapøy Vel) fått nabovarsel i forbindelse med planene om lokalisering av oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet. Den ene lokaliteten benevnes til og med som Gapøy.

Kvæfjord kommune har som kjent avvist Eidsfjord Sjøfarm as’ tidligere planer om lokalisering av oppdrettsanlegg på østsiden av Gapøy, og er nå konsekvent negativ også i forhold til den planlagte plasseringen på vestsiden. Farleden mellom Gapøy og Finnsæter vil bli negativt påvirket, jamfør Kystverkets uttalelse.

Arbeidsplasser

Det er på mange måter imponerende hva Holmøy-konsernet har klart å etablere av trygge og varige arbeidsplasser både på sjø og land. Selskapet har en imponerende trålerflåte og med ditto tilhørende imponerende landanlegg med stadig større kaianlegg, fryseterminaler, fiskemottak, bunkersanlegg. Datterselskapet Eidsfjord Sjøfarm A/S har 14 oppdrettskonsesjoner og hadde et driftsresultat i 2018 på 320 millioner kroner.

Det foreligger også klare planer for videre utvikling av industrimiljøet på Finnesset der også Calanus Oil as nylig har bygd opp sin fabrikk. Det er klare planer for utfylling av nye områder nord for eksisterende anlegg. I søknaden fra Eidsfjord Sjøfarm as legges det ikke skjul på at bedriften er i full gang med planlegging av nytt lakseslakteri.

Det heter i søknaden at etablering av et lakseslakteri vil generere nye arbeidsplasser til konsernet, men de er også avhengig av at produksjonskapasiteten i Vesterålen opprettholdes. Det vil to lokaliteter være et viktig bidrag til, heter det i søknaden. Flere titalls arbeidsplasser er det snakk om, og dette må vel på mange måter sies å være et nesten utilslørt «pressmiddel» for å få dispensasjonssøknaden innvilget.

Eidsfjord Sjøfarm as leverer i dag med sine 14 oppdrettskonsesjoner et betydelig volum til lakseslakteriet til Nord-Laks as på Stokmarknes. En eventuell reduksjon av Eidsfjord Sjøfarm as’ volum til denne bedriften vil vel sannsynligvis kunne «kompenseres» med de ekstra volum som utviklingskonsesjonene til Nord-Laks as vil generere. Eidsfjord Sjøfarm as unnlater å nevne at også denne bedriften har inne en anke/klage til Fiskeridepartementet på at også deres nydesignede båt/flåte ifølge selskapet representerer en betydelig utviklingspotensial for laksenæringen.

Så langt har det ikke vært registrert noe som antyder hvor dette skipet/anlegget skal plasseres, forutsatt at de får gjennomslag for bedriften ved ankebehandlingen. Siden det søkes om to store oppdrettslokaliteter kan en bare spekulere om dette på et eventuelt senere tidspunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Satse på en omdefinert plassering mellom Gapøy og Finnsæter

Det framkommer heller ikke av søknaden til Eidsfjord Sjøfarm as at bedrifter som har lakseoppdrettsanlegg i dag, på visse forutsetninger kan utvide volumet av biomassen man har i hvert enkelt anlegg som bedriften eier. Et annet forhold er at om relativt kort tid vil Andøy Sjøfarm as sannsynligvis ha behov for å få slaktet en betydelig mengde laks. På sikt 70.000 tonn ved planlagt full drift ved dette anlegget.

Man kan i hvert fall ikke utelukke at et lakseslakteri på Finneset kan være ett av flere aktuelle alternativ for slakting av laks, selvfølgelig kan også andre alternativ være aktuelle; – Nord-Laks as’ sitt anlegg på Børøya, Wilsgårds lakseslakteri i Torsken med flere. Dette betyr sannsynligvis at Eidsfjord Sjøfarm as trolig ikke er ensidig avhengig av disse to oppdrettslokalitetene for å kunne etablere et eventuelt lakseslakteri.

Driftsoverskuddet til Eidsfjord Sjøfarm as viser i tillegg at bedriften har økonomiske muskler til for egen del å etablere et landanlegg i stedet for etablering av eventuelle nye anlegg i sjø. Erfaringer viser at en omfattende emisjon knyttet til etablering av et større landanlegg sannsynligvis kunne være fulltegnet på relativt kort tid. På tross av økonomiske utfordringer knyttet til konkurranse mht. til pris per produsert enhet sammenlignet med tilsvarende med sjøanlegg, er det etter vårt syn denne retningen denne bedriften og andre bedrifter med sjøanlegg nå bør orientere seg mot å realisere. Selv om det også ved slike anlegg vil kunne komme protester, er sannsynligvis konfliktnivået langt lavere.

I disse koronatider er det et særlig fokus rettet mot at vi i en ny framtid må ha noe å leve av. Det er tverrpolitisk enighet om at næringslivet må gis gode rammebetingelser for å kunne både beholdes og engang i framtiden også kunne videreutvikles. Mat må vi ha, og selv om laksenæringen underveis har lært seg å hanskes med både opp – og nedturer, må man i helhetsvurderinger tenke langsiktig. Det er særdeles viktig vi også i framtiden må ha noe å leve for, – og det i forhåpentligvis mange, mange generasjoner. Verdien av dette sistnevnte er det dessverre umulig å tallfeste i kroner og øre, men vi må ikke tape av syne at disse verdier er med på å generere et overskudd for mange mennesker som satser på å leve og bo i og i nærheten av Godfjord. Det er også derfor engasjementet er så stort som det er.

Sluttmerknad

I en situasjon med klare motstridende interesser som denne dispensasjonssøknaden illustrerer, har vi forståelse for at det kan være utfordrende og vanskelig å treffe den «riktige» avgjørelsen. Alternativene synes å være en avvising eller innvilgelse av søknaden om dispensasjon, der et avslag vil være i tråd med vår oppfatning. Et tredje alternativ kan være en utsettelse om endelig avgjørelse i påvente av ferdigstillelse av arbeidet med den interkommunale kystsoneplanen.

Med klar vekt på mer et mangfold av viktige verdier enn kroner og øre og arbeidsplasser, vil en siste oppfordring til de administrative og politiske beslutningstakerne være: La Godfjord fortsatt være en god fjord.