Fylkesleder: Anita Karlsen Foto: Innsendt

Høyere lønn er avgjørende for rekrutteringen

Av: Anita Karlsen, fylkesleder, Utdanningsforbundet Nordland

Når uniofolket streiker mot KS er det en helt velbegrunnet streik.

Lærerne har hatt en lønnsutvikling som hvert eneste år har sakket akterut i forhold til andre lønnsmottakere i landet. En rapport viser at lærere har hatt 14,1 prosentpoeng dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunene. Når forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, i en debatt med Unio sine forhandlingsledere i NRK, forteller at lærere siden 2010 har hatt samme lønnsutvikling som andre i kommunene er dette i beste fall en liten del av sannheten. Dette vet Gangsø. Dette vet også lærerne. Sånne utspill provoserer. Og motiverer til videre konflikt.

Rekrutteringskrisen i det kommunale helsevesenet er et faktum. Vi mangler 7000 sykepleiere i offentlig sektor, som i dag dekkes opp av ufaglærte og dyre vikarer. Lønn er selvsagt et virkemiddel for å løse krisen.

Når det gjelder lærerne prøver Gangsø å skape en sannhet om at de er høytlønnet. Selv om han vet at denne sannheten er relativ. Hvem er det han sammenlikner med? Lønnsnivået til norske lærere tilsvarer mellom 70 og 80 prosent av lønnsnivået til andre yrkesgrupper med lang utdanning.

Jeg anbefaler foreldre å ønske en lærerutdannet lærer til barna sine. Den kvalifiserte lærer har stor innvirkning på elevene og på læringsmiljøet, på sosial trivsel og kollegasamarbeid. I små lokalsamfunn, som store deler av Nordland består av, er den gode læreren ekstremt viktig. Det kan ikke være slik at den kvalifiserte læreren finnes bare på større steder og i større byer.

KS og kommunene vet at undervisning av ukvalifiserte strider mot bestemmelsene i opplæringsloven. Jeg ønsker å se en arbeidsgiver som er mer opptatt av denne utviklingen.

KS Nordland bør være minst like bekymret som Utdanningsforbundet over søkertallene til lærerutdanningen i Nordland. Den trenden kan ikke fortsette. Lønn er et rekrutteringsmiddel.

Under debatten Utdanningsforbundet Nordland holdt i slutten av mai, der Nordland sine sentrale politikere deltok, viste det seg at svært mange partier ikke vil gripe inn mellom partene i et lønnsoppgjør. Dette er ganske så besynderlig og enda litt mer provoserende. Spesielt når oppgjøret i privat sektor i fjor torpederte den viktige dynamikken lønnssystemet har vært bygd på. I 2020 viste UNIO moderasjon i forhandlingene i kommunal sektor.

KS er eid og styrt av kommuner og fylkeskommuner. Under streiken i 2014 ble det avslørt at de fleste kommuner og fylkeskommuner ikke behandlet innspill til tariffoppgjøret politisk. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men det er grunn til å tro at det i mange kommuner er svak politisk involvering i lønnsdannelse og -oppgjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette er et demokratisk problem. Det er også et velferdsproblem. Det norske lønnssystemet har som hovedmål å sikre lav ledighet. Den norske lønnspolitikken har som hovedmål å sikre god og trygg velferd. God velferd er avhengig av kvalifisert helse- og undervisningspersonale.

Det begynner å bli på tide at lokale politikere legger press på KS og partifeller sentralt. Jeg kommer fremover til å ta en runde eller to med politikere som forteller at de ikke «blander seg inn i» lønnsoppgjøret mellom partene. Selvsagt skal de det. KS er tross alt et politisk styre.

Det er fornuftsstridig at KS tillater folk uten lærerutdanning å gjennomføre 10-20 prosent av undervisningen, samtidig som regjeringen bruker milliarder hvert år for å gjøre de kvalifiserte mer kompetente.

Det er ingen av våre som ønsker streik. Det er fullt mulig å avslutte den. Når som helst. Men KS må komme til forhandlingsbordet med et bedre tilbud. Det er opp til arbeidsgiver å løse dette på en god måte.