Nord universitet: Studietilbud forskyves – og det skaper usikkerhet.

Hva skal vi med universitetet?

Nord universitet ser ut til å forskyve oppstart av to studier ved sitt studiested for Vesterålen og Lofoten. Utdanningen til barnehagelærer vil ikke ta opp studenter neste høst hvis fakultetene på universitetet får det som de vil. Det samme vil gjelde utdanningen i personalledelse og kompetanseutvikling. Hvis styret onsdag godkjenner forslaget, vil det også neste år bare bli tatt opp nye studenter i sykepleiestudiet på Stokmarknes. Det er et studium man for øvrig er i ferd med å legge om til et heldigitalt opplegg, der fysiske forelesninger med lærere til stede i så fall fases ut.

Det gis bare vage begrunnelser for å skyve Vesterålen og Lofoten ut i det ukjente. «En totalvurdering av kapasitet og bærekraft» betyr ikke annet enn at vi som bor her ikke er viktige for fakultetstoppene i Bodø.

Endringene føyer seg inn i et mønster. Nord universitet vil satse internasjonalt og trekke til seg utenlandske studenter. Samtidig har man allerede lagt ned flere utdanninger det er behov for i distriktet. Handelshøyskolens tilbud er borte, og det er også utdanninga av sosionomer og barnevernspedagoger. Paradoksalt nok har man aldri satset så mye som halvhjertet på næringsrettet «blå» utdanning i de tyngste havbruks- og fiskeriregionene som finnes i universitetets nærområde.

Det er bare et år siden rektor Hanne Solheim Hansen snudde etter massivt press, da studiestedet og all aktiviteten i Vesterålen og Lofoten hang i en tynn tråd. Studiestedet på Stokmarknes ble berget, men det tradisjonsrike studiestedet Nesna slapp ikke unna. Det kan synes som fakultetene tar en omkamp nå, men går bakveien uten å signalisere full nedlegging.

Det kan ikke aksepteres.

Vesterålen og Lofoten har ingen grunn til å samarbeide med en aktør som anser de enorme, men akk så prosaiske lokale behovene for høyere utdanning som en brysom digresjon på veien til å bli et anerkjent internasjonalt universitet. Det som trengs i Nord-Norge, er ikke først og fremst enda et mini-universitet som forstrekker seg i forsøkene på å spise forsker-kirsebær med de store. Nord-Norge trenger sykepleiere, lærere, barnehagelærere, barnevernspedagoger, og dessuten kompetanse som gir næringslivsledere muligheter til å følge opp nye krav, og til å ansette fagfolk i sjømatbedriftene som utgjør selve ryggraden vår.

Vi har stadig et lavere utdanningsnivå enn store deler av landet for øvrig. Det er framfor noe derfor vi har institusjoner til å levere høyere utdanning her, men det kan synes som om både Kunnskapsdepartementet og universitetet selv har glemt det. Slikt er jo ikke så stas som internasjonale forskningsprosjekt. Noen bør minne fakultetslederne på Nord universitet om at det ikke er for egen prestisje de driver virksomheten sin.

Kanskje vi skulle be om å få igjen distriktshøyskolene? Nord universitet kan uansett se ut til å sette utdanningstilbudene i Vesterålen 20 år tilbake.