Hvem skal ta kommunen på alvor, hvis den ikke gjør det selv?

Havfarmen «Jostein Albert»: Grunnlag for en nylig kommune-avgjørelse. Foto: Tor Johannes Jensen

Sist uke fikk Nordlaks byggetillatelse for et nytt fabrikkbygg på Børøya, uten å ha sørget for detaljreguleringsplanen som egentlig kreves først.

Man trenger ikke å mistenke at det lå kynisme eller vond vilje bak situasjonen som oppsto, snarere en misforståelse fra utbyggeren. De store, nye næringsarealene er områderegulert, og ingen har vært i tvil om at det har vært meninga fra første dag å sette opp næringsbygg her. Men forutsetningen er altså at det godkjennes en detaljregulering også.

Formannskapet i Hadsel innvilget dispensasjon og ga byggetillatelsen likevel. Det begrunnet de med at utbygginga er knyttet til Havfarm-prosjektet som skal gi 350 nye arbeidsplasser i regionen, og dessuten med at Nordlaks vil få problemer med å holde framdrifta som er forutsatt.

Det er lett å forstå politikernes dilemma. Oppdrettskonsernet er en lokal økonomisk motor som de fleste andre kan misunne Hadsel. Det skaper jobber, tilflytting og enorme inntekter i kommunen. Hadsel har mye å takke Nordlaks for, og i dag er man også langt på vei avhengig av selskapets suksess for at kommunen skal ha positiv utvikling.

Det skal ikke være forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker i den offentlige forvaltninga.

Likevel er det flere hensyn å ta. Det skal ikke være forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker i den offentlige forvaltninga. Når det kreves regulering, kan man ikke kreve at vanlige innbyggere følger reglene til punkt og prikke, mens storfiskene slipper.

Det lokale selvstyret og retten til å innvilge dispensasjoner kviler på tillit til at kommunen forvalter sitt ansvar på en forsvarlig måte. Kommunen som myndighet må ha tillit både fra overordnede myndigheter og fra innbyggerne. Her kan man lett se for seg at tilliten er strukket langt.

Politikerne i Hadsel var også smertelig klar over det. Det var derfor de etter tur valgte å gjøre slik en av karakterene i Ibsens Per Gynt sa det: «Jeg får vel følge dem på færden – men protesterer for alverden». Faren er at det kan bli vanskelig å endre praksis neste gang, og neste gang deretter. Det er mulig for alle å misforstå reglene eller overse et punkt, og det kan til og med være forståelig. Men det betyr ikke uten videre at det er en gyldig grunn til å dele ut dispensasjoner.

Kommunen må ta sitt eget planverk og sine egne krav på alvor, ellers risikerer den at ingen gjør det. Alternativt kan jo bare Hadsel kommune legge plankontoret sitt til Nordlaks' utbyggingsavdeling.