Andmyran. (Illustrasjonsfoto) Foto: Arnfinn Nilsen

Hvis noen tror at pengene alltid har rett, må de tro om igjen

Eierne av Andøya Vind AS krever 314 millioner kroner i erstatning fra staten etter at selskapet fikk nei til å forlenge fristen man hadde fått for å komme i gang med drifta av Andmyran vindkraftverk.

NVE ga opprinnelig en konsesjon som krevde at det skulle settes i drift innen utgangen av 2020. I mars 2019 søkte man om ett års forlengelse av fristen, noe NVE innvilget. Men vedtaket ble påklaget, og Olje- og energidepartementet omgjorde vedtaket i mars i fjor. Dermed ble det ikke mulig for Andmyran Vind å komme i mål før fristen gikk ut, og utbyggingen måtte skrinlegges.

Men selskapet, som eies av Prime Scandic Sarl, påberoper seg at man har tapt inntekter på grunn av beslutningen, og at man var kommet langt med å planlegge utbyggingen. Dermed krever man erstatning. Hvis Olje- og energidepartementet ikke påtar seg ansvar for tapet, kan det gå mot rettssak. Det kan bli avklart allerede til uka. Selskapenes advokat vil ha statens svar allerede over helga.

Hvis selskapene har trodd at departementet skulle være et sandpåstrøingsorgan, har man tatt grundig feil.

Hvis staten har gjort feil i saksbehandlinga, må det selvsagt kompenseres. Da har Andøya Vind og Prime Scandic Sarl rett til erstatning, i likhet med alle andre som utsettes for slikt. Utbyggerne var selvsagt i sin rett til å søke om forlenget frist. Det er sikkert også korrekt at de har brukt ressurser på å planlegge utbygginga, og at selskapet lider et økonomisk tap som følge av statens nei.

Samtidig må også internasjonale, kapitalsterke utbyggere finne seg i at vi har ei forvaltning som gir adgang til å klage inn vedtak til høyere nivå som skal vurdere ei sak på selvstendig grunnlag. Det er alltid en mulighet for at en klage kan få medhold, og den som ikke forholder seg til det, tar en kalkulert risiko som man selv må bære.

Hvis selskapene har trodd at departementet skulle være et sandpåstrøingsorgan, har man tatt grundig feil. I så fall må Prime selv ta ansvar for manglende kunnskap om hvordan norsk offentlig forvaltning fungerer. Både privatpersoner og næringsaktører skal møtes med forutsigbarhet, likebehandling og rettferdighet når offentlige organer gjør sine vurderinger. Men i denne forutsigbarheten ligger også muligheten for klage- og ankeprosesser, der det er naturlig å ikke ta utfallet for gitt.

Norsk statlig forvaltning er så viselig innrettet at det ikke skal være noen selvfølge at kapitalen alltid har rett.