Miljø: – Vi må anerkjenne verdien, ressursen og råvaren i det vi har mellom hendene våre, skriver Elise Gustavsen og Ane Høyem. Foto: Innsendt

Hvis vi var riktig heldige, kom brødet tilbake som brødpudding med rødsaus

Av: Ane Høyem, i Gaia Vesterålen og Elise Gustavsen, Reno-Vest

Bestemora vår stoppa lestene, og oldefaren vår brukte tømmeret på nytt da han flytta huset fra øya og inn til fastlandet. Mange er vokst opp med at det tørre brødet gikk alle andre plasser enn i søpla. Det ble til brødrasp på toppen av en fiskegrateng eller kavring i surmelka. Hvis vi var riktig heldige, kom brødet tilbake som brødpudding med rødsaus. Disse blikkene bakover viser at det vi dag kaller sirkulærøkonomi, er gammel klokskap og kultur.

Vi tror på gjenbruk

Bærekraftsundersøkelsen Status Vesterålen viser at denne kulturen er verdsatt som mer enn tradisjon. Vesterålens befolkning ønsker en mer bærekraftig livsstil, og de mener gjenbruk er et av de sterkeste virkemidlene for å nå dette målet. Når vi i denne spørreundersøkelsen ber 300 vesterålinger ta stilling til påstanden «i framtiden ønsker jeg at mitt personlige forbruk er mer bærekraftig enn i dag», sier 86 prosent seg enige eller helt enige. Nesten like mange, 80 prosent, mener at gjenbruk har stor betydning for å få dette til. Her er altså Vesterålen helt på linje med FNs bærekraftsmål nummer 12, som handler om ansvarlig forbruk og produksjon. FN sier at dette målet «handler om å gjøre mer med mindre ressurser», fordi vi i dag bruker mer enn det som er bærekraftig for kloden.

Skal vi tro tallene fra Status Vesterålen, vil sirkulærøkonomien motivere mange av valgene våre i framtiden. Dette er viktig innsikt for næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor i Vesterålen. For næringslivet antyder denne undersøkelsen hva vi ønsker og forventer av produktene og tjenestene vi kjøper. Lag- og foreningslivet blir her kjent med én av verdiene som driver oss når vi velger hva vi bruker tid og penger på i fritida. For det offentlige er det interessant å se at de har vesterålingen på lag i valgene som bidrar til å senke utslippet av klimagasser, bekjempe ulikhet og nå andre bærekraftsmål. For å møte den bærekraftige vesterålingen, bør vi derfor diskutere begrepet sirkulærøkonomi og hva som motiverer oss til å ta bærekraftige valg.

Motivasjon for sirkulærøkonomi

I dag forklarer Miljødirektoratet sirkulærøkonomi på denne måten: «I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger, og minst mulig går tapt».

Denne definisjonen mangler noe viktig for at vi skal forstå sirkulærøkonomien: Forklaringa på hvorfor vi blir motiverte til å ta vare på det vi har, i stedet for å kjøpe nytt. For den forrige generasjonen handlet det åpenbart om økonomi. For 40 år siden utgjorde mat og alkoholfrie drikkevarer 20 prosent av budsjettet vårt. Så har dette tallet sunket gradvis til 11 prosent i 2017, samtidig som den norske kjøpekrafta har steget. Statistisk sentralbyrå forteller oss altså at jo mindre kjøpekraft vi hadde, jo større del hadde mat av husholdningens budsjett. Da ble også veien mellom brødboksen og søppeldunken lengre enn i dag, når hver av oss kaster i snitt 40 kilo mat i året.

Vi kastet heller ikke lestene strikka av 300 meter ullgarn fordi det var hull på en centimeter av dem. En slik avgjørelse handlet ikke bare om penger, men også om tid som en ressurs. Vi skal ikke mange tiår tilbake før det lå mange timer og stor egeninnsats bak møbler, klær, mat og mange andre av forbruksvarene våre. Det samme gjaldt redskap og utstyr vi brukte for å skape inntekter. Slik kom spørsmålet om ombruk og gjenbruk også til å handle om mer enn økonomi. Når vi brukte vår egen tid på å produsere klær og møbler, ble denne tida veid opp mot tida det tar å sette det gamle i stand.

Akutt klimakrise

De siste årene har vi fått en ny og mer akutt motivasjon for å velge sirkulærøkonomisk: FNs klimapanel fortalte i april at de skadelige utslippene av klimagasser aldri har vært høyere enn i tiåret mellom 2010 og 2020. Status Vesterålen forteller oss at mange ser vi kan bremse dette. Produksjonen av alt vi kjøper og bruker, slipper ut klimagasser og bidrar til den krisen som FN advarer mot. Vi senker dette utslippet når vi bruker et produkt lengre eller flere ganger, hver gang vi kildesorterer og hver gang vi leverer noe til gjenvinning. I tillegg har pandemi og krig satt vår private økonomi under press. Etter mange tiår med økt kjøpekraft for de fleste av oss, vender dermed økonomien tilbake som motiv for sirkulærøkonomiske valg og legger seg på toppen av miljøhensynet.

Vi tror det nytter

I stadig større grad vil både offentlig sektor og næringslivet møte krav og forventninger om flere sirkulærøkonomiske løsninger i drift og produksjon. Kravene vil komme fra nasjonale og internasjonale myndigheter og finansinstitusjoner. Forventningene vil komme fra innbyggeren og kunden.

Brødpudding er godt, og tømmerhus er koselige. Tradisjonsrike oppskrifter og byggeskikker er imidlertid ikke forutsetninger for å bli bærekraftige og tenke sirkulærøkonomisk. Det er tanken bak vi skal ta med oss inn i framtiden: Vi må anerkjenne verdien, ressursen og råvaren i det vi har mellom hendene våre. I framtiden vil kombinasjonen av nye ideer og våre daglige valg bidra til at ressurser får flere omganger i en sirkel som tidligere ville blitt brutt. Det mest inspirerende funnet i Status Vesterålen handler om nettopp våre daglige valg. Hele 90 prosent er enige eller helt enige i påstanden som sier at «jeg tror at mine daglige valg har betydning for en bærekraftig utvikling».