Artikkelforfatter: Stein-Håkon Eilertsen er leder for Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) på Andøya. Foto: Fredrik Sørensen

Hvor er det blitt av Forsvaret som jeg var så stolt av å være en del av?

Av Stein-Håkon Eilertsen, leder Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) avdeling Andøya

Her om dagen fikk jeg opp på Facebook at det var fire år siden jeg ble medlem, og erklærte krig mot nedleggelsen av Andøya flystasjon. Hva har så skjedd på de fire årene? Svært mye, må jeg si.

Jeg har fått et utrolig nettverk. Blitt kjent med masse folk, samt erfart hvor pill råtten og feig den politiske makteliten er. Heldigvis er det hederlige unntak som gjør at jeg fortsatt har trua på vårt demokrati.

Hva har dette med Forsvaret å gjøre? Min påstand er at forsvarssjefen blir totalt overstyrt, og ikke får være den etatssjefen alle vi som utgjør Forsvarets personell fortjener at han er.

Fra politisk hold blir det tredd nedover ørene med reformer/effektiviseringer/moderniseringer. Innspill fra forsvarssjefen eller tillitsvalgte blir enten lite hørt på eller ikke hørt på i det hele tatt.

Mange av disse forslagene kommer fra «blårussen» i politikken, og deres teorier virker ikke nødvendigvis i en bedrift som Forsvaret. Og hva gjør så våre militære ledere? Jeg vet at mange gjør sitt beste, og er pliktoppfyllende, men som en forsvarskollega sa til meg: Dette blir jeg bare sjuk av. Vi blir ikke hørt når vi lager analyser/studier, jeg må bare trekke meg ut.

Hvorfor blir man ikke hørt? Her kommer det jeg vil kalle misforstått tillit, samt fryktkultur fra noen av våre øverste ledere, inn.

Jeg skjønner at man skal følge vedtatte ting fra Stortinget, men det må da være rom for å si ifra om og når dette ikke funker. Jeg tror nok at det blir gjort internt, men når våre ledere så får spørsmål fra pressen, da er man så feige at man ikke forteller hvordan ståa er.

Det siste eksemplet er svaret fra forsvarssjefen på spørsmål fra Bladet Vesterålen. Her trodde jeg avtroppende forsvarssjef skulle komme med et annet svar, men den gang ei. Istedenfor å stå fram og si hva han mente, blir heller omtanken til forsvarsministeren som sitter rett over gangen det viktigste. Dette er noe som skuffer meg stort. Jeg blir oppgitt over at forsvarssjefen vil fremstå slik, og det gagner heller ikke Forsvaret.

Etter snart 38 år i Forsvaret er tiden inne for å reflektere over veien videre. Slik som det har vært de siste årene, og jeg tenker ikke bare på Andøya-saken, så kjenner jeg nesten ikke igjen det Forsvaret jeg gikk inn i. Det eneste som er likt, er alle mine fantastiske kollegaer som med en utrolig yrkesstolthet gjør at et skakkjørt Forsvar fortsatt klarer å løse oppgaver. Dette gjelder ikke bare på Andøya.

Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg den dag i dag er like stolt av fedrelandet, og den jobben alle mine kolleger gjør, men Forsvaret som system er jeg ikke stolt av.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Til slutt skal jeg sitere en god kollega: Jeg er mektig systemlei. Nå er det nok.