Mattilsynet på Sortland: Med unntak av Mattilsynets regionkontor på Sortland, har statlige omorganiseringer ensidig tappet oss. Foto: Inger Merete Elven

Hvor lenge skal staten være Vesterålens motspiller?

Ingen region i Nord-Norge har lavere andel statlige arbeidsplasser enn Vesterålen og Lofoten. Det viser en oversikt Kunnskapsparken i Bodø har laget for Sparebanken Nord-Norge.

Vi kan være stolte av at det private næringslivet tar stort ansvar her i regionen, skaper jobber og verdier som knapt noen annen del av Nord-Norge, og bidrar til at verdiskapingen per sysselsatt er enestående stor.

Samtidig er det problematisk at bare én av 14 arbeidsplasser er statlig. Når man sammenligner med Tromsø, der én av fire arbeidsplasser er statlig, springer ulikheten i øynene på leseren. Noen områder må samle offentlige funksjoner, og med universitetet i Tromsø som en tung institusjon for hele landsdelen, gir det seg selv at andelen statlige arbeidsplasser må bli høy.

Tilfellet Tromsø viser likevel hvordan statlige arbeidsplasser gir drahjelp til næringslivet. Man trenger ikke vandre lenge gatelangs i byen for å se mengden av servicebedrifter som på sett og vis kan sies å være indirekte subsidiert ved at staten skaper bosetting og arbeidsmarked.

Vesterålen får ikke slik drahjelp. Når en familie vurderer å flytte, må det normalt finnes jobbmulighet for to personer. Offentlige arbeidsplasser utvider arbeidsmarkedet og gjør det mer attraktivt å bosette seg. Dermed får man vekst.

I Vesterålen og Lofoten har staten vært en motspiller for utvikling, gjennom organisering og lokalisering av sin forvaltning. Bare siden 2015 har andelen statlige arbeidsplasser falt med to prosent her, mens den har økt nasjonalt, også flere nordnorske regioner. Det ser ut til at Vesterålen tingrett er berget etter hard kamp mot krefter som ville sentralisere domstoler, men skatteetaten, Nav, Vegvesenet og andre statlige etater har bygd ned. Når Andøya flystasjon ifølge vedtaket fra 2016, vil andelen statlige arbeidsplasser i Vesterålen falle ytterligere.

I fjor høst signaliserte regjeringa at man aktivt vil se på hvordan omorganisering av statlige etater virker inn på fordelingen av arbeidsplasser i et område. Det var positiv, men seint, etter at mindre distriktskommuner maktesløse hadde sett staten trekke seg ut, etat for etat. Utflytting av statlige arbeidsplasser har først og fremst tjent større byer enn vi har. Med unntak av Mattilsynets regionkontor på Sortland, har statlige omorganiseringer ensidig tappet oss, selv om både infrastruktur, kompetanse, leiepris for lokaler og andre forhold ligger til rette.

Det er ikke noe mål i seg selv å være statsfinansiert eller å svømme i offentlige arbeidsplasser. Vesterålen er privilegert med et privat næringsliv som skaper verdier i særklasse og bidrar til å bygge gode lokalsamfunn. Men regionen har rett til å forvente at staten tar medansvar for balansert utvikling av arbeidsmarkedet.