Statsminister: Erna Solberg. Foto: Tor Johannes Jensen

Hvorfor skal lokalpolitikerne stå til knes i denne gjørma?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har kommet med ei oversikt over endringer i statlige arbeidsplasser i alle norske kommuner fra 2013 til i dag. Oversikta viser at det på landsbasis er etablert 21.259 flere statlige arbeidsplasser i denne perioden.

Det er i hovedsak storbyene som har sikret seg disse. I Oslo er det blitt 4.546 flere statlige arbeidsplasser. Trondheim har økt med 3.191, Bergen med 3.165 og Stavanger med 2.029.

Hele Nordland fylke har til sammenlikning ei økning på 106. Økninga skyldes først og fremst at fylkeshovedstaden Bodø har økt med 306. Realiteten er at de aller fleste kommunene i Nordland har mistet et betydelig antall statlige arbeidsplasser.

De fem vesterålskommunene har samlet mistet 112 statlige arbeidsplasser siden 2013. Tar vi med Lødingen og Kvæfjord, er nedgangen i regionen 159. Hele 72 av arbeidsplassene har forsvunnet fra Andøy, som snart mister flere hundre til når Andøya flystasjon legges ned.

Dette viser med tydelighet – uansett hva regjeringspartiene måtte ønske eller si – at det bedrives en politikk der distriktene tappes for arbeidsplasser, og i forlengelsen av det: innbyggere. Dette ser selvfølgelig innbyggerne, og nå er utviklinga også dokumentert. Så får det bli opp til regjeringspartiene å avgjøre om de er tilfredse, og om de mener det skal være slik at de største bysentrene i fylkene og resten av landet skal fortsette å tappe områdene av landet som produserer overskuddet til den nasjonale økonomien.

Det blir en selvforsterkende spiral, initiert av staten.

Det er et paradoks at flere av de statlige arbeidsplassene som forsvinner fra utkantkommunene er stedsuavhengige, eksempelvis Skatteetaten, der man i dag jobber digitalt og på tvers av både kommune- og fylkesgrensene. Hvorfor ikke heller tilføre utkantkommunene flere slike arbeidsplasser?

At distriktene tappes for statlige arbeidsplasser, rammer også private arbeidsplasser. Når Posten nå er redusert til en skygge av seg selv, og i stor grad har klart å gjøre seg selv uinteressant for kundene sine, rammes et bredt næringsliv som er avhengig av at gods og brev kommer fram til kunder og leverandører.

Statlige arbeidsplasser i utkantene har gjennom generasjoner bidratt til å gjøre jobb for to mulig. Når denne muligheten svekkes, eller fjernes helt, blir det også mindre attraktivt å bosette seg i distriktene. Det blir en selvforsterkende spiral, initiert av staten. Da er det heller ikke annet å vente enn at partier som profilerer seg på distriktspolitikk går fram på meningsmålingene. Folk er ikke dumme.

Konsekvensen av politikken som føres er deprimerende lett å se i Andøy. Ingen nordnorsk kommune har mistet flere statlige arbeidsplasser siden 2013, og de fire seneste årene har kommunen mistet 370 innbyggere. Nå må lokalpolitikerne kutte hodet av velferdstilbudet til innbyggerne.

Det er fristende å spørre hvorfor det er lokalpolitikerne som skal stå til knes i denne gjørma – regelrett til hogg for innbyggerne. Den æren burde Erna selv fått.