Ingen stedskonflikt i Hadsel kommune?

Av: Ernst Rødli

Siste uke i januar arrangerte Hadsel Næringsforening en såkalt workshop for eiere av ulike typer butikker og andre bedrifter i kommunen. Under møtet uttalte lederen for foreningen, Toni Gjessing, ifølge Vol dette (sitat): Det er ingen stedskonflikt i kommunen, men heller ingen dialog mellom Melbu og Stokmarknes (sitat slutt). Siden dette var et møte i Hadsel Næringsforening, hadde selvsagt lederen for foreningen kun samarbeidet, godt eller mindre godt, kun aktørene innen handel i tankene.

Stedskonflikt

Jeg vil i dette innlegget sette søkelyset på en stedskonflikt som dessverre rådde i flere tiår i kommunen vår, nemlig konflikten mellom tettstedene Stokmarknes og Melbu i politisk sammenheng. Uten å utdype i detalj hvilke utslag denne konflikten kunne ha, vil jeg nøye meg med å nevne at strykninger av politikere på valgliste fra ett av disse stedene gjort av velgere fra det andre stedet, ble ved neste kommunevalg reagert med en tilsvarende «motaksjon» fra dette stedet. Det sier seg selv at dette ikke bare var svært ødeleggende for det politiske miljøet i kommunen, men ikke minst for utvikling av kommunen som helhet. Dette toppet seg rundt tusenårsskiftet da Ap-politikere fra Stokmarknes forlot Hadsel AP og dannet Hadsel Fellesliste. Bakgrunnen til dette var at et flertall i Hadsel AP med daværende ordfører Ørjan Robertsen begynte å sondere terrenget for et mulig salg av Hadsel Energi, dagens Trollfjord Kraft. Som vi alle vet er denne lista opphørt for mange år siden, og alle Ap-velgere og politikere er samlet under folden til Hadsel Arbeiderparti. Respekten og tilliten til hverandre er gjenopprettet, uavhengig av bosted.

Noen vil da spørre om ikke denne stedskonflikten hører fortiden til. Jeg skulle helst kunne svare et ja på dette, men dessverre. Hvordan skal en kunne forklare det som skjedde før kommunevalget i høst, da Ørjan Robertsen (bosted Melbu) som tidligere nevnt ordfører for kommunen i en tidligere periode, tilskrev Hadsel Ap og tilbød seg å stille på partiets liste til valget? Hans skriftlige henvendelse til partiet ble ikke engang besvart. I seg selv en uhørt og arrogant oppførsel. Hvorfor var så ikke hans tjeneste ønsket av partiet han hadde tilhørt i flere tiår? Sentrale personer i partiet, nåværende og ikke minst forhenværende med fortsatt sterk innflytelse over partiet, var tydeligvis redd for at Robertsen kunne få for stor oppslutning ved valget, og dermed havne langt opp på partiets liste. Han ville derfor kunne få en sterk posisjon i Hadsel Arbeiderparti, og dermed, sett med de ovennevntes øyne fra Stokmarknes-sida, bli «en løs kanon på dekk» som de følte de ikke hadde kontroll på. Dette endte som kjent med at Ørjan Robertsen meldte seg inn i Melbu og Omegn Samarbeidsliste, og sitter som representant for denne lista i kommunestyre.

Hvorfor mener jeg så dette var en svært uheldig sak for Hadsel AP og Hadsel kommune? Ørjan Robertsen har nemlig et kontaktnett utad som få, eller rettere sagt, ingen andre politikere i kommunen har. Ikke minst innad i Det norske Arbeiderparti, men likså mye mot andre organisasjoner og politiske beslutningstakere. Dette er svært viktig når det handler om å påvirke og nå fram overfor de rette instanser.

Og – ikke minst dette: At Robertsen sin tjeneste ikke var ønsket i Hadsel Ap, er ikke mulig å forklare uten å uten å se dette i sammenheng med den tidligere nevnte konflikten tettstedene imellom. At det fortsatt skal bæres ved til dette bålet, når tidligere stridigheter er lagt til side og roen er gjenopprettet, synes jeg er svært uheldig, ja rett ut sagt forkastelig.

En annen merkverdig situasjon oppstod et par dager etter valget. Hadsel Senterparti gjorde som vi husker et brakvalg og ble større enn Hadsel Ap. Derfor var det naturlig at Senterpartiet fikk ordføreren som ble Kurt Erik Jensen. Det naturlige hadde da vært at Hadsel Aps ordførerkandidat Åge Rusten hadde blitt varaordfører.

Men hva skjedde? Plutselig kunne vi lese i avisene at Rusten hadde kastet kortene og ikke lenger var aktuell som varaordfører. Senterpartiet og Arbeiderpartiet hadde ikke flertall alene, og var dermed nødt til å ha et tredje parti for å danne et flertall. Hva hadde vært mer naturlig enn at disse to partiene hadde søkt samarbeid med Melbu og Omegn Samarbeidsliste (MOS), som fikk hele fire representanter inn i kommunestyret? To av disse fire hadde endog en fortid i Hadsel AP. Disse tre partiene ville ha utgjort et klart styringsdyktig flertall.

Ja, jeg regner med at leserne har sett tegninga klart for seg. Tre av de fire representantene i MOS, nemlig Jan Steffensen, Ørjan Robertsen og Anne Karine Innbjør har alle bostedsadresse Melbu. Alle skjønner at det har vært Hadsel Ap som har motsatt seg at MOS skulle bli en del av posisjonen.

Hvis ikke noen ser stedskonflikten i dette, er skylappene for store, eller det mentale potensiale begrenset. Hva hendte så? I avisene kunne vi som nevnt over lese at Åge Rusten hadde kastet kortene, og at Høyres Lena Arntzen skulle bli varaordfører. Når det endte slik, kan det da ha sammenheng med dette at Hadsel Ap mente seg mer trygg på at stokmarkneskvinnen Lena Arntzen ville bli en varaordfører for kommunesenteret mer enn det Åge Rusten ville ha blitt? Ikke minst siden Senterpartiordfører Jensen selvsagt ville bli en ordfører for hele kommunen. Selv er jeg, og flere med meg, ikke det minste i tvil om at dette er grunnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et tredje forhold viser også klart til en fortsatt spill levende stedskonflikt. Et enig kommunestyre hadde over flere år pekt på Ekren ved Melbu som det billigste og beste stedet å bygge demensboliger i kommunen. Kommunen eide ei rikelig stor tomt på stedet, og boligene ville ligge godt avskjermet for støy som er viktig for dette klientellet.

Men da det begynte å nærme seg en endelig avgjørelse for stedsvalget, meldte det seg seg straks kritiske røster fra Stokmarknes-sida som ville ha boligene bygget i Riarhaugen som ligger kloss inntil bebyggelsen på Melbu. Den sterkeste talspersonen for dette synet, var ingen andre enn lederen for Hadsel Eldreråd, Lars Klæboe. Selvsagt måtte mannen ha ett eller flere argumenter for sitt syn. Blant annet hevdet han at nærhet til butikker og kafeer var viktig, nettopp slike steder som virker skremmende på personer med demens. Et annet argument var at det ville bli lettere for pårørende å treffe sine kjære der. Og så dette da, Ekern, knappe 2 kilometer fra Melbu!

Kan det da hende at Lars Klæboe og de andre fra nordsida av øya som gikk ut i avisene hadde en annen agenda enn velment omtanke for demente? Hva ville skjedd dersom ikke kommunestyret hadde skåret igjennom og besluttet at boligene skulle bygges på Ekren som først tiltenkt? Jo, for at boligene med de store grøntanleggene som trengs skulle kunne bli bygget i Riarhaugen, ville det måtte bli foretatt ei utfylling i bukta øst for Riarhaugen. Denne utfyllinga ville ha kostet Hadsel kommune flere titalls millioner kroner, noe kommunen ikke ville hatt råd til i overskuelig fremtid. Hvor ville da demensboligene mest sannsynlig ha blitt bygget i mellomtiden? Du gjettet selvsagt riktig. I kommunesenteret Stokmarknes. Ja, slik jobber en muldvarp med en skjult agenda! Forresten, en oppegående person sa det så treffende: Når den mannen gjør seg til talsperson for Melbu, er det i virkeligheten Stokmarknes han jobber for! Sånn kan det også sies.

De hendelsene som er omtalt over, er selvsagt en konsekvens av samtaler mellom representanter for de politiske partier fra Stokmarknes, og ingen andre. Hadde det enda vært så vel at disse personene kun representerte dagens ledere for disse partiene. For noen partiers vedkommende er det nok tilfelle. Men ikke alle. Uten å nevne et bestemt parti, har jeg fra sentralt plassert personer i dette partiet fått opplyst at politikere, uten å nevne tallet, som satt i sentrale posisjoner på 1980 og 90-tallet, den dag i dag har ei avgjørende innflytelse i partiet, ikke minst når det er snakk om saker som gjelder forholdet Melbu og Stokmarknes. At disse personene som i virkeligheten var avskiltet for nesten tjue år siden skal få holde på med å agere i ei retning som bærer ved til bålet som denne stedskonflikten virkelig er, er helt forkastelig.

Jeg kan garantere disse herrene følgende: Undertegnede av denne artikkelen skal holde denne saken varm helt fram til kommunevalget i 2023 med ei klar opptrapping i forkant av valget. Og det må de herrer ha klart for seg: Skulle det resultere i ei massestrykning av representanter for nordsiden av øya, og ei tilsvarende kumulering av representanter fra sørsida av øya, har de herrer som er nevnt over, seg SJØLV Å TAKKE FOR DETTE.