Riktig: Ove Eirik Jensen konkluderer med at det var riktig å oppløse organisasjonen Oljeaksjonen Lo-Ve-Se.

Kampen for havet har kanskje så vidt begynt

Av: Ove Eirik Jensen

Det unike ved denne planeten er at det er den eneste planeten hvor det er registrert liv. Dette livet manifesterer seg i en slags evig avhengighetskjede, – et slags perpetuum mobile, hvor organismene samla sett er ei gjensidig forutsetning for hverandres eksistens i en nøye avbalansert livssirkel. På Knut Hamsuns og Johan Bojers tid representerte verken Isak Sellanrå eller Kristaver Myran noen trussel mot disse balanserte prosessene. De rådde over kapasiteter som knapt strakk til for å skaffe seg og sine mat på bordet, klær på kroppen og tak over hodet. De var ikke i stand til annet enn å så og høste. De var brukere, – ikke forbrukere. Når det gjelder menneskehetens evne til å gripe forstyrrende inn i «skaperverkets» prosesser, – er situasjonen i dag en ganske annen. Menneskehetens evne til å beherske kombinasjonen av kapasitet og (langt på veg tilvent) grådighet vil være avgjørende for livet slik vi kjenner det.

Land og hav

De mange utfordringer vårt levesett har ført til på landjorda, er allment erkjent. De er derfor ikke mitt anliggende her. Det er derimot levninger etter forestillinga om at havet (og lufta) rommer en slags uendelighet, – en uendelighet det ikke var mulig å påføre skade. I min oppvekst løste høyden på fabrikkpiper og avløp så og så mange meter under laveste lavvann ei hver observerbar forurensning. I dag ser vi av følgene av denne villfarelse.

70 prosent av jordoverflata er dekket av vann. Av dette utgjør havet største delen. Vitenskap har lært oss at det første liv oppsto i havet. Det må da være rimelig å anta at havets betydning for livet på jorda står i det samme forholdet. Viktigheten av å verne om havets helsetilstand bør således være et hett diskusjonstema. Trusselbildet er massivt.

Generell dumpingsplass

Selv om regelverk og oppfølging mot dumping av «avfall» og for resirkulering er betydelig innskjerpa, foregår det også uforsvarlig mye «lovlig» dumping i havet. Lista er lang. Utslipp av olje, giftstoffer, gruveslam, etterlatte fiskeredskaper og ikke minst mikroplast. Planene om havet som dumpingplass for såkalt fanga CO2-gass ser ut til å være skrinlagt som følge av at havet allerede er forurensa utover det forsvarlige.

Arealkonflikter og andre alarmerende følger

Bjørnar Nicolaisen har i et utmerket innlegg i Bladet Vesterålen for onsdag 15. juni gjort rede for hvordan militære og andre interesser legger begrensninger/ødelegger hans og hans yrkesbrødres/-søstres mulighet til fornuftig høsting av sin gjennom generasjoner nedarvede åker, – havet. Ved siden av å legge praktiske kjelker i vegen for utøvelse av yrket, har denne aktiviteten kanskje ført, – og fører, til langvarige skader på livsmiljøet til havets organismer.

En konstant trussel om overbeskatning

Ei realisering av planene om utbygging for flytende havvindturbiner vil i stor grad innsnevre fiskerienes armslag. I tillegg vil det medføre forurensningseffekter i form av fugledrap, utkast og støy.

Ved siden av å fortrenge allmennheten fritidsmuligheter og tradisjonelle fiskerier fra hevdvunne lokaliteter har lakseoppdrettsanlegg flere svært negative følger for livskvalitetene i havet. Kjemisk forurensning og ødeleggelse av gyte- og oppvekstområder for viktige organismer er eksempel på det.

Effektive, men miljø ødeleggende fiskemetoder/-redskaper bidrar påviselig til å redusere havets kvalitet som livsmiljø. Uregulert industriell tanghøsting vil også opplagt kunne få negative konsekvenser. Beskatning av organismer langt ned i næringskjedene er en annen trussel. Folk i Lofoten mener allerede å se negative følger av tråling etter raudåta.

Bærekraft?

Jeg kommer ikke på noe annet ord i nyere tids samfunnsdebatt som gjennom massivt misbruk så til de grader har endt opp med å fungere som en i alle sammenhenger anvendbar floskel. Men som dekorasjon/legitimering av tvilsomme prosjekter ser den ut til å fungere utmerket. Så langt jeg er kjent med, fikk uttrykket en mer meningstung betydning gjennom FNs «Verdenskommisjon for miljø og utvikling» ledet av Gro Harlem Brundtland (1983). For meg betyr det ganske enkelt i denne sammenheng å høste av planetens ressurser uten å forstyrre/ ødelegge kretsløp som er ei forutsetning for dens resirkulerende prosesser «til evig tid».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kunnskapsbasert politikk

Våre politikere ynder å understreke at politikk må være kunnskapsbasert. Ja, som om noen gang har vært uenig i det. Kunnskapen på dette området er overveldende nok til konklusjoner og handling. Men vi liker ikke denne kunnskapen fordi den vil sette begrensninger for vår tankeløse fråtsing, – og fordi store pengeinteressers ønske om å bli enda større. Derfor kreves det stadig ny forskning i et slags beroligende håp om at vi en dag kanskje kan sitte med tastaturet som kontrollerer hele universet. Vanlig folkevett skjønner at en bonde som spiser opp settepoteten i løpet av vinteren, – og/eller leier ut åkeren til avfallsdeponi, ikke har stelt seg klokt med tanke på framtida for næringa si.

Forbruk

De utfordringer verden i dag står overfor, er nemlig uløselig knyttet til (over) forbruk og forurensning/ødeleggelser som følge av det. Ut fra alle tilgjengelige data er det grunn til å anta at grensa for FNs definisjon av bærekraft er i ferd med å overskrides. Da er det foruroligende at våre myndigheters fremste mål ser ut til å være å opprettholde/øke forbruket ved å gripe til mer intrikate måter å forbruke natur og forstyrre/ødelegge livssykluser på.

Min konklusjon

Oljeaksjonen Lo-Ve-Se har foreløpig oppfylt sitt mandat, – det mandat det ble vervet medlemmer på. Derfor er det riktig å oppløse organisasjonen. Det er flere organisasjoner som gjør en fortjenestefull innsats for å beskytte havet, – og de fortjener all mulig støtte. Jeg håper likevel at kunnskaps- og initiativrike mennesker vurderer om det er behov for en ny organisasjon med et annet/videre mandat enn Aksjonen mot oljeboring utafor Lo-Ve-Se.

Med dette takker jeg for laget og innsatsen!