Elvekroken: En tradisjonsrik badeplass. Foto: Sverre Idar Lakså

Kampen om badeplassen

Ved utløpet av Kjerringnesdalsvannet har unger og voksne badet i generasjoner etter slåtta, etter fjellturer, og på fine sommerdager. Badeplassen Elvekroken er stadig i bruk.

Grunneier Rune Frøyslie har fått dispensasjon fra Sortland kommune for å bygge ei hytte nær vannet. Nylig ble reaksjonene sterke da han satte opp et skilt som forbød bading i Elvekroken. Bading-forbudt-skiltet har flere sider. Én av dem er hensynet til sikkerhet for badende barn når elva går stri. En annen side er opplevelsen av forsøpling og støy om nettene på egen eiendom. Man må kunne forstå begge hensynene, selv om skiltingen kunne vært handtert smidigere.

Det er vanskelig å kritisere at en grunneier søker om lov til å føre opp hytte på egen eiendom. Søknadsprosessen har fulgt prosessen for en dispensasjonssak. Verre er det å forstå Sortland kommunes rolle. I saker som denne er det kommunens oppgave å veie blant ulike hensyn opp mot hverandre, nettopp for å begrense konflikter.

Det er en kjent sannhet at etterpåklokskap er den eneste eksakte vitenskap. Nå kan man lure på hvilke andre områder i kommunen som ikke er registrert.

Grunneieren og hyttebyggeren har fulgt vanlige prosedyrer og søkt som han skulle, men saksbehandlingen har redet grunnen for konflikten som fulgte. Det var Sortland formannskap som i april ga dispensasjon for å bygge hytta i Elvekroken, og man kan spørre om politikerne hadde tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtaket.

Etter at bade- og debattemperaturen steig har Sortland kommune erkjent at Elvekroken ikke var registrert som en del av kommunens viktige friluftsområder – men at den saktens burde vært det. Det er en kjent sannhet at etterpåklokskap er den eneste eksakte vitenskap. Nå kan man lure på hvilke andre områder i kommunen som ikke er registrert.

Her har ikke Sortland kommune klart å drive arealplanlegging slik man burde – selv om man kan undres hvorfor det ikke kom merknader til nabovarselet. Derimot har andre tatt ansvar.

Grunneieren kunne stått på sin rett og tviholdt på dispensasjonsvedtaket. Han har selv invitert til folkemøte og i ettertid åpnet for å tilpasse plasseringen av hytta. Selv sier han at han vil søke å kombinere et badested for allmennheten med ei privat hytte. I et leserinnlegg i Bladet Vesterålen inviterer han også Sigerfjord Vel og Sortland kommune til å drøfte løsninger før det blir noen ny byggesak.

Mye kan løses når man møtes ansikt til ansikt for å snakke sammen. Samtidig er det ingen selvfølge at en privatperson og part i saka tar på seg oppgaven med bidra til at alle blir hensyntatt. Dette skulle Sortland kommune gjort. Nå får sigerfjordingene bare være glade for at hytteeieren ønsker å løse saka sammen med dem, mens de lurer på hva arealplanen har fått med seg.