Iskanten: Denne våren skal regjeringa forsøke å definere hvilke områder som ligger innenfor og utenfor iskanten. Foto: NASA Goddard Space Flight Center via Flickr.com, lisensiert med Creative Commons CC BY 2.0

Kampen om kanten

Denne våren skal regjeringa legge fram en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet. Planen skal legge stødige og gode rammer både for verdiskaping og for å opprettholde naturmangfold. Den største kontroversen vårens plan er iskanten, som også kalles Arktis' biologiske motor.

Overgangen mellom isfritt og isdekket hav er uhyre viktig for livet i havområdene. Issmelting og vind rører om i vannmassene og skaper intens blomstring av planteplankton og is-alger. De trekker til seg både dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl i mengder, og noen av de viktigste artene her, er svært sårbare.

Den arktiske iskappen flytter på seg, krymper og vokser gjennom året. Spørsmålet er hvor samfunnet skal trekke ei ytre linje for utbredelse. Det kan åpne nye områder for oljevirksomhet – eller stenge områder der staten allerede har tildelt lisenser. Da er mange krefter i spill.

Saka var stor nok til å bli tema i de siste regjeringsforhandlingene. Granavolden-erklæringa sier at den skal bestemme iskanten i lys av anbefalinger fra forskerne – og verne området på innsida fra oljevirksomhet.

Det alle er enige om, er at iskanten er uhyre viktig for hele økosystemet i Barentshavet.

I det faglige forumet som legger føringene, sitter både Miljødirektoratet, Oljedirektoratet og andre rådgivende institusjoner. Men anbefalingene spriker kraftig. Rådgiverne har gitt to alternative definisjoner av iskanten som kunne kommet fra to ulike kloder: Den ene avgrenser iskanten til området med 30 prosent sannsynlighet for is i april og har vært brukt til nå. Den andre definisjonen avgrenser iskanten til området med 0,5 prosent sannsynlighet. I praksis trekker den linja lenger sør til områder med isfritt farvann hele året.

Ifølge naturvernorganisasjonen WWF går det ikke fram av rapporten hvorfor de to alternativene spriker så kraftig. Men kampen står om et område nesten like stort som halve fastlands-Norge.

Det alle er enige om, er at iskanten er uhyre viktig for hele økosystemet i Barentshavet. Det betyr også at den er viktig for kommersielt fiske. Livet her er sårbart både for forsuring, smelting og andre mulige følger av industriell aktivitet.

Høyre- og Frps regjering ønsket en ny definisjon av iskanten i 2015. Da sa Stortinget nei. Utviklingen siden tilsier snarere å stramme inn enn å slippe opp. Skal føre var-begrepet ha verdi, må det ikke minst gjelde iskanten.

Føre var-prinsippet har vært omtalt i årevis, også før erklæringen fra miljø-toppmøtet i Rio i 1992. Det har også Norge sluttet seg til, i hvert fall i teorien. Nå står det om praksis, og det er det som teller.