Vi har ressurser langs kysten som resten av verden misunner oss, men vi har slitt med å få det meste og beste ut av dem. Foto: Tor Johannes Jensen

Kan de bli kvitt forbannelsen?

Det årlige innsiget av skrei har mer enn noe annet lagt grunnlaget for at vi lever og bor i Vesterålen og naboregionene. Fremdeles gir de hektiske månedene på slutten av vinteren aktivitet og inntekt til mange – ei kort tid. I gammel tid kunne man bruke resten av året på et lite gårdsbruk, men fiskarbonden er for det meste borte.

Flere landanlegg går på lavbluss åtte måneder og leier inn arbeidskraft fra utlandet til å ta unna når tonnevis av skrei kommer over kaikanten i februar, mars og april. Man kan kalle det for å skumme fløten. Men lokalsamfunnet har lite igjen for denne måten å drive på, og det har heller ikke bedriftene som resten av året lar anlegg og utstyr gå for halv maskin – eller knapt nok det.

Arbeidet og verdiene ved å lage ferdige produkter, kommer helt andre enn oss til gode.

Mye av fisken fra norske hav selges ut av landet uten at noen har gjort annet enn å sløye og fryse den. Arbeidet og verdiene ved å lage ferdige produkter, kommer helt andre enn oss til gode.

De færreste blir i dag tiltrukket av å arbeide på spreng i noen få måneder, for så å gå uten arbeid det meste av året. Det sterke sesongpreget i fiskeindustrien gjør den mindre attraktiv som arbeidsplass. Jobb må man ha, og dermed blir det også mindre attraktivt å bo i samfunn der fiskeriene er bærebjelken.

Nå har ei gruppe på rundt 50 bedrifter som driver med kvitfisk kakket seg på lag for å finne svar på hvordan fisken kan skape større verdier – året rundt.

Selv konkurrenter kan få mer ut av å løfte sammen enn av å kjempe mot hverandre. Gruppa med fiskeribedrifter, Cod Cluster, er tatt inn i eliten av offentlige programmer som skal skape utvikling. Det kan lett høres ut som luftig prosjekt-virksomhet, men i dag må god behandling av fisken fra båtdekk til kjøledisk gå hand i hand med andre typer kompetanse. Hvis bedriftsgruppa når målene, kan den være med på å snu mange års motvind for fiskevær som har kjempet mot fraflytting.

Vi har ressurser langs kysten som resten av verden misunner oss, men vi har slitt med å få det meste og beste ut av dem. Klarer næringa å utnytte fisken bedre og mer stabilt, har vi en nøkkel til å trekke folk tilbake til kysten.

Bedriftene ser mange veier til verdiskaping og helårsdrift. Med tyngdepunkt i Vesterålen skal de arbeide med å utnytte andre arter som ofte havner i skyggen av torsken, utvinne flere og nye produkter av fisken, og utvikle levendelagring og oppdrett som kan gi fersk fisk gjennom større deler av året.

Det er lov å håpe at arbeidet som skal legges ned i Cod Cluster de neste fem årene kan heve den lange sesong-forbannelsen.