Lamarka skole.

Kan de ikke bare se på barnets beste?

Niåringen Vedran på Sortland gruer seg til høstens skolestart. Etter tre år på Lamarka skole har den opprinnelig makedonske skolegutten funnet seg godt til rette i norske forhold, med gode klassekamerater og et skolemiljø han er trygg på.

Men familien har kjøpt ny leilighet et par hundre meter unna sitt gamle bosted og fant i ettertid ut at de har havnet på utsida av grensa til Lamarka skolekrets. Dermed må niåringen bytte skole og starte i en helt ny fjerdeklasse ved Sortland barneskole til høsten. Det er både han og foreldrene lei for.

Det hjelper ikke. Familien har tatt opp saka med oppvekstavdelinga i Sortland kommune, men fått avslag på forespørselen om å kunne fortsette på samme skole.

Fra utsida er det vanskelig å se at ei linje mellom to skolekretser er viktigere for barnets beste enn trivsel, og kjente og trygge omgivelser

Oppvekstsjef Erik Strand kommenterer ikke enkeltsaka, men understreker på generelt grunnlag at man må følge regler og ikke følelser. Han påpeker også at det ikke er fritt skolevalg i Sortland, men at man har adgang til å bruke skjønn i saker som handler om unntak fra skolekrets-grensene. Her har oppvekstavdelinga likevel konkludert med at man ikke vil gi unntak.

Barnas beste skal være rettesnora når kommunens administrasjon forvalter skole og oppvekstvilkår. Fra utsida er det vanskelig å se at ei linje mellom to skolekretser er viktigere for barnets beste enn trivsel, og kjente og trygge omgivelser. Når søknaden om unntak fra kretsgrensa dreier seg om et par hundre meter, skaper man ikke presedens for fritt skolevalg dersom man innvilger den. Det er også vanskelig å se at man skulle skape uforholdsmessige forvaltningsmessige forviklinger eller merarbeid, eller utløse noen rett til skoleskyss.

Om fire år skal Vedran bytte skole på nytt og gå over i ungdomsskolen. Det blir en ny overgang, men det burde ikke være nødvendig med et uønsket og opprivende skolebytte underveis. Det er ikke grunn til å tvile på at Sortland barneskole gir barna et godt tilbud, men problemet er altså overgangen midt i barneskole-løpet.

Geografiske skolekretser er ei funksjonell og nyttig ordning. Men når det altså finnes rom for skjønn i enkeltsaker, må barnets beste stå i høysetet, også om det krever at administrasjonen viser fleksibilitet og åpner for unntak fra hovedregelen.