Kan lakseoppdrett ødelegge gode naboforhold?

Av: Kåre Nordgård, Folkeaksjonen for fremtidsrettet havbruk i Sør-Troms

Overskriften vil for fremtiden være aktuell for mange kommuner etter at Sortland kommune har gitt grønt lys for to oppdrettsanlegg like inntil grensen mot Kvæfjord. Dispensasjonen for oppdrett er gitt til Eidsfjord Sjøfarm, et Sortland-basert selskap som er en del av Holmøy-konsernet. Kommuneadministrasjonen i Sortland har tidligere vært mot å gi dispensasjon, men etter først å ha fått kommunedirektøren til å skifte mening, vedtok flertallet i formannskapet saken mot to stemmer. Spørsmålet er om politikerne var klar over hvilken signaleffekt et slikt vedtak gir til egne innbyggere og til andre kommuner.

To søknader

Eidsfjord Sjøfarm søkte i februar 2020 om dispensasjon fra kommunens arealplan for å etablere to oppdrettsanlegg i Godfjord, den siste oppdrettsfrie fjorden i området som også er kjent som et eldorado for yrkes- og fritidsfiskere. Fjorden er en del av det flerarmede fjordsystemet som til sammen kalles Kvæfjord der det som skjer et sted påvirker de andre delene.

Etter å ha møtt massiv motstand mot planene fra alle berørte parter, sendte Eidsfjord Sjøfarm en ny søknad der et av anleggene var flyttet lenger ut i fjorden, til Kinnholmen. Også denne plasseringen møtte etter ny høring massiv motstand fra alle berørte parter. Likevel godkjente Sortland kommune i formannskapsmøte 3. desember dispensasjonen, sannsynligvis etter påtrykk fra Eidsfjord Sjøfarm om kansellering av planene for lakseslakteriet.

Dårlig nytt for Kvæfjord

«Vi ber politikerne i Sortland kommune og Nordland fylkeskommune om ikke å innvilge dispensasjon, da de negative konsekvensene blir svært store for både Godfjord og de omkringliggende områder i Kvæfjord» uttalte kommunestyret i Kvæfjord etter den første søknaden. Ordføreren i Kvæfjord mente i et avisinnlegg at godkjennelse av søknaden ville være som «en uvennlig handling å regne» overfor Kvæfjord og han sier han vil bringe «forvaltningen av disse grenseområdene opp på nasjonalt nivå».

Forsvarer vedtaket

Varaordfører Tove Mette Bjørkmo i Sortland sier på sin side: «Vårt demokrati kan ikke la seg styre av hva Kvæfjord mener». Hun viser til uttrykk som «nesten ei uvennlig handling» og tar sterkt avstand fra en slik uttalelse. «Man kan bare spekulere i hvorfor Kvæfjord engasjerer seg så sterkt når det gjelder lokaliteter i nabokommunen når kommunen har flere lokaliteter som tilhører Nordlaks i egen kommune». Det er forunderlig at en erfaren politiker ikke har forståelse for reaksjonen fra Kvæfjord. Hun sier også at Kvæfjord skal behandle en søknad fra Nordlaks om ny lokalitet i Gullesfjorden, men dette bestrider ordføreren i Kvæfjord. Han ber henne lese søknaden, det gjelder bare en dreining av et eksisterende anlegg.

Også fiskere fra Andøy protesterer mot anleggene og saken har vært oppe i kommunestyret i Andøy uten at noen uttalelse ble gitt. Fiskere fra Harstad har også brukt området til matauk gjennom flere generasjoner og vil ventelig protestere.

Prinsipielle spørsmål.

Er det greit at en kommune tillater oppdrettsanlegg helt opp til grensen til nabokommunen når plasseringen er uønsket? Hva gjør dette med naboskapet, vil Sortland bli oppfattet som en bølle i kommune-fellesskapet? Bør en kommune tvinge gjennom dispensasjon fra egen arealplan til tross for protester fra alle berørte parter? Hvilken hensikt har det da med høring når ingen motforestillinger blir hørt? Skal trussel fra et selskap om å kansellere planer om en ny bedrift med mange arbeidsplasser overstyre saksgangen i kommunen? Er det dette varaordføreren kaller demokrati?

Lakseoppdrett i åpne merder okkuperer stadig større deler av våre fjorder og konflikter mellom kommunene vil nok for fremtiden bli stadig vanligere. På landjorda har vi et lovverk som regulerer forhold mellom naboer. Det er tydelig at vi trenger noe lignende på sjøen også.