Lødingen rådhus. (Illustrasjonsfoto)

Kaster kortene i Lødingen

Kommuneøkonomien i Lødingen har i lang tid vist seg mer utfordrende enn i kommuner flest. Hovedutfordringa blir av flere beskrevet som merforbruk i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten, der flere ledere over tid enten ikke har vært i stand til eller interessert i å forholde seg til vedtatte budsjetter.

Kanskje særlig av den grunn har politikerne vært interessert i å delta i prosjektet Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for i regjeringa, nemlig et forsøksprosjekt med statlig finansiering av omsorgstjenesten.

Sist uke fikk også kommunen tilslag på søknaden, og vil bli tatt opp blant de til nå forholdsvis få forsøkskommunene. Det vil ventelig kunne gjøre arbeidet for politikerne lettere, når de skal planlegge økonomien for 2021 og for årene deretter.

Spørsmålet som likevel reiser seg er om dette åpner for at tidene med overforbruk og lite oppmerksomhet knyttet til vedtatte budsjetter, kan fortsette. Eller om staten nå vil iverksette nødvendige tiltak for å styrke styringa av økonomien i helse- og omsorgsetaten i kommunen?

Samtidig kan vedtaket om å søke deltakelse i forsøksordninga også være en innrømmelse av at politikerne ikke makter å få kontroll over kostnadene i denne delen av kommunen. For når staten skal betale – hvem trenger da politikerne til å styre? Slik sett er vedtaket et uttrykk for det samme som enkelte av politikerne har sagt, nemlig at dersom vi ikke klarer å styre økonomien, får vi la andre ta over.

Det er liten tvil om at politikerne i Lødingen sjøl har – og burde ta – ansvar for kommuneøkonomien. Det er de som kjenner kommunens og innbyggernes behov best. Men når jobben vanskeliggjøres ved at politikernes vedtak ikke respekteres, kan man forstå at enkelte er villige til å kaste kortene – og at alle er villige til å la staten finansiere helse- og omsorgstjenestene.

Utfordringene er imidlertid ikke over med det. Så lenge kommunestyret ikke klarer å enes om kutt som monner, er Robek-lista snart en realitet for Lødingen. Ender man der, er sjølstyre mer for festtaler enn hverdag.