Nato: – Burde Ukraina ha avstått fra å arbeide for Nato-medlemskap som var kjent at Russland ikke kunne godta, spør Reinhard Mook. Foto: Reinhard Mook

Krig uten «svinerier» fra alle sider finnes ikke

Av: Reinhard Mook, Tromsø

Historien gjentar seg ikke. Men felles for de fleste kriger siden oldtida har vært gruppers begjær etter makt eller rikdom, bruken av demagogi og hensynsløse inngrep i andres liv. Kriger flest pyntes til å være «rettferdige». Ofte bes høyere makter om bistand av alle parter.

Det kan også læres av kriger som er blitt unngått. Historisk erfaring kan gi grunner til å spørre om dagens krig i Ukraina.

Hensyn til naboskap?

Om en så vil eller ikke, geopolitisk naboskap er gitte faktorer Ukraina og Russland må forholde seg til. I Russland et regime som i sin måte å disiplinere folket på kan minne om å vende tilbake til Bresjnev-epoken, i Ukraina en «folkets tjener» som ser framtiden i vestlige idealer og tilpasninger.

Siden 2014 har de russisk orienterte og de ukrainske innbyggere i Øst-Ukraina ført borgerkrig mot hverandre, støttet fra russisk henholdsvis vestlig side. Inntil 15 000 mennesker skal være drept på disse 8 år, 1,5 millioner ha flyktet til Russland.

Hva har en minnelig løsning i Øst-Ukraina (Minsk-avtalen) strandet på? Burde Ukraina ha avstått fra å arbeide for Nato-medlemskap som var kjent at Russland ikke kunne godta? Kan massive angrep mot «separatistene» in Øst-Ukraina medio februar 2022 ha provosert den russiske innmarsj uka derpå?

Væpnet konfrontasjon med hvilken ende?

Russiske og vestlige våpen står mot hverandre. Ukrainsk er bare jorda krigen kjempes og mennesker fra begge sider mister sine liv på. Nato har 15. juni besluttet å gi Ukraina tunge og langt rekkende våpen. Kjempes da ikke en krig mellom Russland og Nato samt andre våpen-givere?

Oppildnes ikke i Ukraina kampmoralen ved å opphøye begrep som «heimland» og politiske idealer til verdier større enn menneskeliv? Hvorfor vises frem russiske krigsforbrytelser, men de ukrainske mest ties om? Krig uten «svinerier» fra alle sider finnes ikke fordi krig appellerer til brutalitet.

Den ukrainske presidenten erklærer seg trygg på seier, å gjenvinne kontrollen over hele territoriet med Krim, og Russland vil måtte betale for alle ødeleggelser. Hva slags krig er Vesten her med på?

Gjøre Russland ynkelig?

Sanksjoner av ulik art er satt i verk for å «straffe» og svekke Russland. Har Vesten fått myndighet av «Guds nåde»? Hva om Russland svarte med alle sine midler? Hva om den russiske staten ble destabilisert? Ble Russland nærmest automatisk til en velordnet vestlig-demokrati?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Historisk har sanksjoner mot stater først av alle rammet vanlige innbyggere. Det kan avle avsky og hat, mot sin hensikt støtte det bestående.

Begge deler, tvinge Russland med våpen i kne og oppnå en bærekraftig løsning for russiske innbyggere i deler av Ukraina, kan vise seg å være en katastrofal illusjon.