Kval: Johan I. Borgos. Foto: Tor Johannes Jensen

Kvalsprøyt

Av: Johan I. Borgos

Torsdag 13.01. publiserte nettutgaven av blv ei pressemelding med tittelen «Ordførerne i Vesterålen samler seg om The Whale». Meldinga er muligens god som politisk propaganda, men som fortelling om kysten og livet her bør man i hvert fall ikke servere turistene den.

Les også
Ordførerne i Vesterålen samler seg om The Whale

I innledninga tar ordførerne sats med sterke påstander i tre setninger, jeg siterer dem etter tur. Den første: Siden tidenes morgen har kval vært en viktig del av norsk kystkultur og for menneskene langs kysten.

Tidenes morgen, javel, det var i hvert fall lenge før istida, men der var vel bare en politisk talemåte. Jeg veit ikke hva ordførerne meiner med kystkultur, men kvalen var aldri en del av den. Torsken, silda, seien, hysa, brosma, ueren, til og med rognkjeksa, men ikke kvalen. Båter og redskaper som duger til kvalfangst kom ikke før på 1900-tallet.

Petter Dass rapporterer dette om kvalfangst på 1600-tallet:

Men aldrig var Nordlandske Bonde saa klog, At dig for u-lempet hans Spiud eller Krog, Han vidste dig aldri at fange.

Neste setning er langt på vei like lettvint med sannheta: Kvalene fascinerer, inspirerer og har vært opphav til både myter og matauk.

Matauk? Kvalen var Kongens eiendom når den rak sjøldau på land. Det var straffbart å forsyne seg av spekket og kjøttet, det fikk mange fra yttersida erfare. Petter Dass forteller om følgene når folk forsynte seg av et kvalkadaver, det kunne ende i galgen:

De rode derefter saa sagtelig bort, Men kort Tiid derefter blev Gierningen spurt, Den Ombudsmand fik det at høre; Hand stevnet de Dannemænd for Dommeren ind, De maatte forgylde baade Specket og Skind, Det galt om Hr. Urians Øre. Og hvis icke got Folk har lagt sig deri, De sluppet har næppelig Galgen forbi.

Og den tredje setninga i innledninga: I Vesterålen har vi gått sammen om å videreføre Norges sterke historie knyttet til bærekraftig forvaltning av havets økosystemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her er det ikke nødvendig å bruke Petter Dass som sannhetsvitne. Det er nok å minne om vår egen kvalfangsthistorie og bildene fra kvalslaktinga i Sydishavet. Setninga bør dessuten endres til ”... å videreføre Norges ferske historie (osv)”, da nærmer den seg sannheta.

Jeg håper at de fem ordførerne i tide kryssa fingre bak ryggen, slik unger gjør når de veit de ikke snakker sant. Knepp dem heller i fanget og be om at turistene ikke kjenner sannheta og stiller pinlige spørsmål. Husk: Et bærekraftig reiseliv må tuftes på sannhet.