Laks, forsøpling – og Oddmund Enoksen

Illustrasjonsfoto

Av Kåre Nordgård, Harstad

Oddmund Enoksen har i Bladet Vesterålen onsdag den 5. februar et innlegg om fiskeoppdrett og forsøpling av fjorder. Han liker dårlig at oppdrettsnæringen beskyldes for å forsøple havet samtidig som han nærmest rosemaler situasjonen rundt anleggene. Innlegget avslører en skremmende mangel på kunnskap om de negative sidene av norsk lakseoppdrett og må betraktes som et innlegg fra næringen selv.

Les også
Forsøpling av fjorder eller debatt?

Enorme mengder laks og lakseskitt

I Nordland ble det 2018 slaktet 262 000 000 kilo laks, dette gjør Nordland til det største laksefylket her nord. Forskere fra Nofima skrev i 2018 at hvert kilo slaktet laks etterlot seg en halv kilo avføring i havet. Dette vil si at det i Nordland fylke kom 131 000 000 kilo lakseskitt fra oppdretts-industrien, etthundreogtrettien millioner kilo, et ufattelig høyt tall. Hvor blir all denne skitten av? Tror kanskje Enoksen og hans trosfeller at høyere makter griper inn og fjerner den? Noe havner under merden, men det meste føres bort av havstrømmene og deponeres i groper på sjøbunnen ofte langt unna anlegget.

Hva inneholder lakseskitt?

Laksefôret inneholdt for 30 år siden 90 % fisk og 10 % planter. I dag er fisken blitt en plantespiser som får i seg 70 % planter (soya), 25 % fisk og 5 % annet innhold. Dette har dramatisk økt mengden av skitt som kommer ut i andre enden. Laksens avføring inneholder ufordøyde fôr-rester og næringssalter som fosfater og nitrater. De to siste er stoffer som danner grunnlaget for algevekst, og utslipp ellers i samfunnet blir strengt regulert. Daværende Forurensningstilsyn skrev i 2009 at et vanlig oppdrettsanlegg på 3120 tonn biomasse forurenset like mye som en norsk by på 50 000 mennesker. Vi kunne plassere minst hundre slike byer langs kysten av Nordland for å få samme utslipp som oppdrettsnæringen gir!

Hvordan overvåkes miljøet rundt anleggene?

Enoksen gjør et nummer av at undersøkelser av bunntilstanden under anleggene viser at over 90 % av lokalitetene har god eller meget god tilstand. I hver oppdretts-syklus skal det gjøres undersøkelser av bunntilstanden under anleggene. Dette gjøres med en grabb som tar opp noe sediment som så blir sendt til undersøkelse i et laboratorium. Men slike undersøkelser gir bare et riktig bilde der bunnen er bløt slik at skitt og spillfôr blir liggende, ikke når bunnen er hard. Heller ikke der strømmen er sterk kan man stole på disse undersøkelsene. Daværende fiskeriminister Per Sandberg skrev i 2016 i en artikkel om forurensning: «Mange lokaliteter har helt eller delvis hardbunn, og her har man ennå ikke gode nok overvåkingsmetoder. Overføringsverdien fra en relativt begrenset overvåking av bunnforholdene til en vurdering av hvor stor organisk belastning et område tåler før miljøkvaliteten forringes mangler vi også kunnskap om». Klare ord fra en minister som ble ansett som ekstremt oppdretts-vennlig. Man kan altså ikke stole på de enkle undersøkelsene som gjøres i dag fordi svært mange anlegg har hardbunn eller ligger i sterk strøm!

Forsøpling er et riktig ord

I tillegg til organisk forurensning kommer den kjemiske. Det er i mange år blitt brukt mange tonn med giftige lusemidler i norske fjorder. Vi vet at dette har hatt negativ betydning for rekebestanden, men vet lite om påvirkningen på bunndyr og fisk i nærheten av anleggene. Nøtene impregneres med et kobberholdig stoff som går ut i sjøen når nøtene vaskes. Det er beregnet at nesten tusen tonn kobber havner i sjøen hvert år på grunn av dette. Fylkesmannen i Hordaland sendte i 2018 ut en bekymringsmelding fordi det var funnet svært høye konsentrasjoner av kobber i flere fjorder der det var oppdrettsanlegg. Forsøpling? Tar vi med at lakselus og rømming kanskje vil utrydde våre stammer av villaks og sjøørret blir bildet enda verre.

Myndighetene og næringen selv må åpenbart gjøre noe med de store miljøproblemene oppdrettsnæringen har. Første steg i denne prosessen er at problemene erkjennes og tas på alvor.

Så langt er tydeligvis ikke Oddmund Enoksen kommet.