annonse

Bladet Vesterålen mener | Haster med avklaring

Haster
Haster: Hva som skal skje med Andøya flystasjon må derfor avklares snarest. Både av hensyn til Forsvaret selv, som har en svært krevende personellsituasjon i MPA-miljøet, og av hensyn til lokalsamfunnet som står i spagat på tredje året.

Dagens situasjon kan best betegnes som det dårligste alternativet av alle for Andøya: Intet nytt areal til å utvikle nye næringer, og liten militær aktivitet i form av fast ansatte på basen.

  • Bladet Vesterålen

Tirsdag presenterte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd. Det var knyttet spenning til hva admiralen ville si om Andøya flystasjon, men der kom det forbausende lite.

Bruun-Hanssens fagmilitære råd består av fire ulike alternativer som politikerne kan velge mellom. Det billigste av de fire alternativene vil ifølge forsvarssjefen utgjøre et minimum av det han mener Norge må ha. I motsatt ende finner vi det mest kostbare, som Bruun-Hanssen omtaler som «en robust løsning».

Forsvarssjefen beskrev tirsdag et behov for Andøya flystasjon som «reservebase for mottak av allierte forsterkninger», stasjonen som av Stortinget er vedtatt nedlagt og utrangert. Tidligere har også statsminister Erna Solberg uttalt at regjeringa ser for seg et alliert øvingsområde på Andøya. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har dessuten gitt tydelige signaler om at man ikke har én kvadratmeter å avse ved Andøya flystasjon. Alt dette rokker selvsagt ved stortingsvedtaket om nedleggelse og utrangering.

I 2016 hadde Stortinget fem alternativer å velge mellom hva gjelder lokalisering av basen for maritime patruljefly (MPA). Høyre, Frp og Arbeiderpartiet sørget for flertall for alternativet som innebar samling av aktiviteten på Evenes og utrangering av Andøya. Alternativene som ble forkastet var samling av aktiviteten på Andøya og utrangering av Evenes, deling av aktiviteten mellom Evenes og Andøya, samling av aktiviteten på Evenes og videreføring av Andøya som beredskapsbase, og samling av aktiviteten på Andøya og videreføring av Evenes som beredskapsbase.

Frigjøring av arealer og sivil bruk av bygg og anlegg ble i stortingsproposisjonen «Kampkraft og bærekraft» trukket fram som en mulighet for å skape nye arbeidsplasser i Andøy. Det ble også pekt på at videreføring av Andøya som beredskapsbase i 20 år, inkludert reinvesteringer, vil koste om lag 2,7 milliarder kroner mer enn en kraftsamlinga på Evenes. Likevel er det dette alternativet man nå synes å bevege seg mot i 2019. Det i seg selv taler for at lokalisering av MPA-basen bør komme opp på nytt i den politiske behandlinga av langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) som står for tur.

Vedtaket om utrangering av Andøya flystasjon og frigjøring av flystasjons-området på nær 12 millioner kvadratmeter skulle gi rom for ny næringsvirksomhet. Flere seriøse aktører har meldt sin interesse for å etablere seg på dette området, men de får ikke nødvendige avklaringer. Dermed har Andøy, som har hatt et dramatisk fall i innbyggertallet siden 2016, et svært vanskelig utgangspunkt for å lykkes med omstillinga. Dagens situasjon kan best betegnes som det dårligste alternativet av alle for Andøya: Intet nytt areal til å utvikle nye næringer, og liten militær aktivitet i form av fast ansatte på basen.

Hva som skal skje med Andøya flystasjon må derfor avklares snarest. Både av hensyn til Forsvaret selv, som har en svært krevende personellsituasjon i MPA-miljøet, og av hensyn til lokalsamfunnet som står i spagat på tredje året.

annonse