annonse

Bladet Vesterålen mener | Livsviktig utjevning

Friluftsliv
Friluftsliv: Et gode for folk. (Foto: Inge Sneberg)

  • BLADET VESTERÅLEN

Forskere i Norge og USA har ifølge NRK studert dødsårsakene til over 400.000 nordmenn som døde mellom 2005 og 2015, og koblet disse med den samlede inntekten i husstanden. Resultatene er oppsiktsvekkende: Menn med høy inntekt kan forvente å leve opptil 14 år lengre enn de med lavest inntekt. Kvinner med høy inntekt kan forvente å leve inntil åtte år lengre enn de med lavest inntekt.

Studien slår fast at kreft, hjerte- og karsykdommer og rus oftere tar liv blant dem som tjener aller minst enn blant dem som tjener mest. Det pekes videre på at livsstil er den mest åpenbare forklaringen. Det vises til at de med lavere inntekt røyker mer, at de har flere dødsfall knyttet til rus, og at de sannsynligvis har et dårligere kosthold. Det dokumenteres også flere tilfeller av selvmord blant de med lavere inntekt.

Studien er en tankevekker. Framfor alt handler dette om sosial utjevning, som av forskerne dokumenteres som livsviktig. Derfor må vi også se på realitetene.

I februar i år la Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) fram tall som viser at de ti prosent med høyest lønn i Norge har fått en reallønnsvekst på 15 prosent det siste tiåret. I samme periode har de ti prosent med lavest lønn stått på stedet hvil.

Dette handler om hvordan man tar vare på de svake i samfunnet. Siden Solberg-regjeringa tok over i 2013 har den brukt milliarder av kroner på skattekutt. De største kuttene er skjenket de aller rikeste i samfunnet. Samtidig ble arbeidsmiljøloven svekket da adgangen til midlertidighet ble økt. Kuttet i barnetillegget for uføre rammet de svakeste hardt, det samme har økninga i maksprisen for barnehageplass fra 2013 og fram til i dag gjort. Vi har de seneste årene sett gjentatte realkutt i folketrygden, som rammer utsatte grupper.

En måte å møte utfordringen som studien peker på, er et omfordelende skattesystem. Forskere har pekt på økning av formuesskatt og gjeninnføring av skatt på arv som to av de mest effektive tiltakene for å gjøre noe med ulikhetene. For begge disse tiltakene er det rimelig å ha skattefrie satser, slik at vanlige folk ikke trenger å betale skatt på formue og arv. God offentlig velferd, og et ordnet arbeidsliv, er også avgjørende viktig.

Så må vi ikke glemme at forskjellene tross alt er større i andre land. Men vi beveger oss i retning disse landene. Det er urovekkende.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse