Kommuneplanlegger: Rune S. Kvannli.

«Lite tillitvekkende om Lapphaugen»

Av: Rune Stigen Kvannli, kommuneplanlegger og Terje Kili, kommunalsjef teknisk, Sortland kommune

Under overskriften «Lite tillitvekkende om Lapphaugen» omtaler Bladet Vesterålen deler av planprosessen for Lapphaugen. På lederplass skriver avisen at Sortland kommune har feilet i reguleringsprosessen. Videre sier lederen at det var en «lite tillitsvekkende første runde i reguleringsprosessen». Avslutningsvis poengteres det at Sortland kommune nå har muligheten til å «rette opp i feilen».

Bakgrunnen for lederartikkelen er Statsforvalteren i Trøndelag sin vurdering av klagene på planvedtaket for Lapphaugen. Lederen kan være en god påminnelse om selvransakelse vedrørende planprosessen for både Lapphaugen og andre. Kan noe gjøres annerledes? Hvordan kan kommunen sikre at lovverkets intensjoner blir ivaretatt på en god nok måte?

For å sette lederartikkelen i perspektiv kan det være greit med en kort gjennomgang av hvordan arealplaner blir til og hvorfor arbeidet er så omfattende. Før en reguleringsplan kan vedtas er kommunen forpliktet til å gjennomføre bestemte handlinger i en bestemt rekkefølge, såkalte prosesskrav:

• Hvis en person, eller et foretak ønsker å realisere en idé for fremtidig arealbruk så blir initiativet så tidlig som mulig lagt frem for de folkevalgte. I Sortland er det formannskapet som har denne oppgaven. Formannskapet gjør mange vurderinger, men den viktigste avklaringen er å vende tommelen opp eller ned for tiltaket.

• Det neste som skjer er at berørte parter blir informert om saken. Informasjon gis både gjennom møter, brev, kunngjøringer og pressoppslag for å nevne noe. Berørte parter skal få tid til å skrive ned sine tanker og meninger om saken. Fristen er minimum seks uker hvis man ønsker å tilkjennegi sin mening.

Sjef: Terje Kili er teknisk sjef i Sortland. Foto: Inger Merete Elven

• I noen plansaker, slik som Lapphaugen-saken, blir det også laget planprogram. Planprogrammet er et veikart for planprosessen. Hva som skal utredes er viktig å få med i planprogrammet, men også hvordan medvirkningen skal foregå. Planprogrammet sendes også på høring. Dette gjøres for at kommunen skal kunne få en påminnelse dersom behov for utredninger, eller medvirkning har blitt oversett.

• Så blir tiltaket konsekvensutredet og planforslag satt sammen. For Lapphaugen-saken fremsatte kommunen svært omfattende utredningskrav: risiko- og sårbarhet, terrengmodeller, sol/skygge-diagram, landskap, naturmangfold, friluftsliv, geologi, støy, vann- og avløp, samt alternative lokaliseringer for å nevne noe.

• Neste oppgave er ny politisk behandling – denne gangen er spørsmålet om planen kan legges ut på offentlig ettersyn. Formannskapet vurderer utredningene og hvilke hensyn som veier tyngst. Dette er krevende fordi vedtaket kan få store konsekvenser for partene i saken. Offentlig ettersyn tar minimum seks uker.

• Siste etappe er sluttbehandling av planen. Da er det administrasjonens oppgave å sørge for at både positive og negative konsekvenser blir kjent for kommunestyret. Kommunestyret skal også være opplyst om eventuelle merknader og hvordan disse er vurdert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Når prosesskravene er gjennomført, utredningene gjort og merknadene vurdert kan kommunestyret gjøre sitt vedtak. Tommel opp, eller ned. Dette vedtaket kan påklages, som kjent mottok Sortland kommune to klager i nevnte sak. Statsforvalteren i Trøndelag fikk oppgaven med å behandle klagene etter at Statsforvalter i Nordland hadde meldt seg inhabil.

Statsforvalteren i Trøndelag har i sin klagebehandling påpekt at alternative plasseringer av fabrikken, samt konsekvensene for Lysverksveien må utredes grundigere. Det er ingen dramatikk i dette. Disse temaene vil få den nødvendige oppmerksomhet og en grundigere utredning, men det er verdt å minne Bladet Vesterålen om at utredninger vedrørende alternative plasseringer av elementfabrikken allerede er gjennomført. Utredningen var god nok for Statsforvalteren i Nordland, men ikke for Statsforvalteren i Trøndelag. Statsforvalter i Nordland hadde i utgangspunktet samme innvending, men trakk den innsigelsen etter en konkret gjennomgang sammen med søker. Det er og noe av bakgrunnen til at Statsforvalter meldte seg inhabil i klageprosessen. Dette tas til etterretning.

Lysverksveien ble, på tross av sakens store oppmerksomhet, aldri løftet frem som et særskilt viktig tema i planprosessen. Sortland kommune ville selvsagt utredet dette grundigere dersom kommunen selv, eller andre, hadde påpekt behovet for dette.

Bladet Vesterålen nevner ikke de omfattende utredningene som er gjennomført basert på innspillene kommunen fikk undervegs. Avisen unnlater å presisere hvilken feil de mener er så alvorlig at det kvalifiserer til omtalen «lite tillitvekkende». Med unntak av de to nevnte forholdene gir Statsforvalter i Trøndelag klart uttrykk for at de andre problemstillingene som ble drøftet i saken, som for eksempel støy, folkehelse, konsekvenser for nærmiljø og så videre, er forsvarlig og godt utredet.