Møtepunkt: Mental helse Andøy kom akkurat i gang før korona-nedstengningen i 2020. Foto: Innsendt

Mange sliter ennå

Tusenvis av idrettslag, kor, korps, barneklubber og aktiviteter kjente fortvilelsen da alt stoppet opp etter 12. mars 2020. Korona-pandemien la si kvelende hand på alt av aktiviteter der folk møttes. Bare dager etter tok regjeringa tak for å berge dem gjennom.

Store, tunge frivillige lag og foreninger med omfattende aktivitet har fått flere hundre tusen kroner i støtte. Statens koronapakker har betydd mye for at den frivillige sektoren ikke skulle krasjlande i periodene med nedstengning. Mest i distriktet vårt har Melbo IL fått, med nesten 920.000 kroner. Bø musikkforening, sportsklubben Høken, UL Fram i Kvæfjord, Sortland alpinklubb og Morild IL har også mottatt store midler, basert på aktivitet og regnskaper fra tidligere år. Det har selvsagt hatt uvurderlig betydning for disse klubbene og lagene, som er bautaer innenfor frivilligheten.

Åpningen av samfunnet ble ikke slik de håpet, selv om tida før nedstengning ga foreningen et klart bilde av at tilbudet deres var kjærkomment.

Samtidig forteller Bladet Vesterålens oversikt tirsdag om lag og foreninger i den andre enden av skalaen. Blant dem er Mental Helse Andøy, som gjennom korona-perioden har mottatt totalt 11 kroner. Siden lokallaget startet opp bare måneder før nedstengningen, kunne den ikke vise til noe stort regnskap som grunnlag for kompensasjon. Dermed dekket ikke kompensasjonsmidlene mer enn til ei halv pølse, som leder Gunn Elin A. Kind uttrykte det overfor avisa. Over to år seinere står aktiviteten ennå på pause. Åpningen av samfunnet ble ikke slik de håpet, selv om tida før nedstengning ga foreningen et klart bilde av at tilbudet deres var kjærkomment.

Små og nyoppstartede frivillige virksomheter har hatt det tungt, og man skal ikke overse at det har vært tøft for de store også. Mange sliter ennå. De melder at folk ikke oppsøker organiserte tilbud og aktiviteter på samme måte som før, og at engasjerte frivillige er blitt borte eller vanskeligere å rekruttere. Mange har endret vaner, sitter mer heime eller trener aleine.

Ikke alt kan løses med statlige penger, og i frivillig sektor er det heller ikke noe mål, selv om offentlige midler kan bidra som smurning til aktiviteter og tilbud. Nettopp det ubetalte engasjementet og dugnadsinnsatsen er frivillighetens adelsmerke og store styrke. Men akkurat som man kan slite med hoste og tungpustethet i ukesvis etter å ha vært smittet av koronaviruset, sliter også deler av samfunnet ennå med ettervirkningene. Det kan være at frivillige lag og organisasjoner ennå trenger hjelp, og det er nok klart at støttepakkene vi har hatt til nå, ikke har fanget opp alle behov.

Vi vil alltid trenge å møtes, og å dyrke interesser i et større fellesskap.