Slaghull: Arnfinn Pedersen måtte ta til takke med reservehjulet etter han fikk ødelagt bakhjulet i et slaghull ved rundkjøringa i Gullesfjord. Foto: Sverre Idar Lakså

Med hjulet i hullet

Det er både bittert og frustrerende å uforskyldt få skade på bilen på grunn av veistandarden.

Slaghull i asfalten er bilførere kjent med fra veier på alle nivå, faktisk både Europa- og riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Det er vel kjent at etterslepet er enormt, ikke minst på mange fylkesveier, som Bladet Vesterålen har omtalt fyldig og gjentatte ganger. Men det er også et problem på høyere nivå.

Les også
Måtte ty til reservehjul: – Et slikt hull burde vært skiltet

Som eier av en offentlig vei, har man også et ansvar for å holde den i stand. Mange er de som har hevdet at dette ansvaret burde strekke seg til de skadene man påfører trafikanter når veien ikke holder standarden den skal. Men få er de som har nådd fram.

Vegvesenet selv avviser generelt at vei-eier har generelt erstatningsansvar for skader ved ferdsel på veien. Utgangspunktet deres er at veien stilles til disposisjon for trafikantene i den tilstand den til enhver tid er i, og at trafikantene ferdes på eget ansvar. Samtidig setter gjerne eierne av veiene ut vedlikeholdet til entreprenører, og det er gjerne de som får beskjed om å vurdere sitt ansvar. Da ender man normalt med at entreprenøren også slipper erstatningsansvar hvis ikke det kan dokumenteres at man visste om hullet i veien og lot være å gjøre noe med det.

Til syvende og sist blir de fleste slike erstatningskrav avvist. Men man kan gjerne konfrontere eieren av veien med spørsmål om hvor lenge man har kjent til feilen på veien, om man har hatt rimelig tid til å utbedre den, eller varsle veifarende med merking og skilt.

Spørsmålet har flere sider. Hvis det offentlige ender opp med å bruke veibudsjetter på å punge ut erstatning til bileiere, kan man se for seg at det blir enda mindre igjen til å faktisk holde veiene i stand. Samtidig er det altså naturlig at eieren av veien tar ansvar, og man kan se for seg at trusselen kan motivere til å bruke vedlikeholdspengene best mulig. I dag kan det oppleves som eierne av offentlige veier snor seg unna.

Det må i hvert fall være klart at det ikke er bra nok hvis Statens Vegvesen nøyer seg med å konstatere at et slaghull på en europavei vil bli oppdaget i en vedlikeholdsrunde – etter at flere bilister har fått skade på kjøretøyet. Da har man enten svake rutiner for kommunikasjon med veifarende, eller altfor sjeldne vedlikeholdsrunder. Eller begge deler.