Kaotisk: Slik ser det ofte ut på Bauktuva i Andøy. Interessen for å gå på Måtind er stor, noe som fører til at det parkeres langs begge sidene av fylkesveien. Foto: Ingvild Sveen Schønfeldt

Medaljens bakside

Torsdag fortalte Bladet Vesterålen om storinnrykket av norske turister, som bidrar til at minus i regnskapet er i ferd med å bli gjort om til pluss for mange næringslivsaktører i regionen. Det er selvsagt svært gledelig.

Men medaljen har også en bakside. I Lofoten har både lokalbefolkningen og erfarne reiselivsfolk uttrykt bekymring for at det som en gang var et uberørt område skal bli ødelagt av den voldsomme turistboomen man nå opplever, og har opplevd de seneste årene. Dit er man ikke kommet i Vesterålen, men det er likevel fornuftig å ha dette med seg når kursen for framtidas reiseliv i regionen stakes ut.

Det har som kjent vært en markant økning i antall tilreisende også i Vesterålen de seneste årene. For tiden er det smekkfullt på flere av overnattingsstedene, og da snakker vi både om hoteller, hytter og campingplasser. Nordmenn står for en betydelig del av dette i år, og også det er svært gledelig.

En utfordring som synes å bli større, år for år, er parkering langs veiene – som medfører trafikkfare. Dette problemet lar seg ikke isolere til turister, for det gjelder også vesterålingene selv.

Det er fullt forståelig at både fastboende og turister vil vandre i uberørt, vesterålsk natur. Vi er velsignet med mektige fjell, storhavet og den friske lufta.

Interessen for å bestige alle de fantastiske fjellene har også skutt i været de seneste årene. Dronningruta mellom Bø og Øksnes ble enda mer populær og kjent etter «Monsen minutt for minutt» på NRK1 for to år siden. Måtind i Andøy – med utsikt mot Høyvika og den såkalte «Apple Beach» – opplever samme pågang.

Det har de seneste årene kommet flere meldinger fra kommuner i Vesterålen om livsfarlige parkeringer ved fjelltopper og andre severdigheter. I Nyksund har man nå fått på plass en ny parkeringsplass. Det er kjærkomment. Utfordringene er desto større andre steder, og i særdeleshet ved foten av Måtind i Andøy. Der meldes det nærmest daglig om kaos, og frykt for at liv skal gå tapt.

I et folkehelseperspektiv er det strålende at stadig flere tar naturen aktivt i bruk. Likeså er det flott at stadig flere får øynene opp for Vesterålen. Dette stiller derimot enda større krav til kommunene og fylkeskommunen om infrastruktur, som parkering.

I Nyksund har man lyktes, etter godt samarbeid mellom private aktører og kommunen. Det bør inspirere nabokommunene, for én ting synes opplagt: Behovet blir ikke mindre i årene som kommer.