Militære papegøyer og andre folk

Av: Stein Gunnar Moksness, Borkenes

Venner er gode å ha, men for de militære er fiender vel så kjekke, og med nok fiender skapes et godt grunnlag for økte militære bevilgninger. Og ett er uomtvistelig sikkert, de militære har ikke magemål, er faktisk umettelige hva gjelder ønsker og behov for større mengder og stadig mer avansert materiell og utstyr. De meler selvfølgelig sin egen kake.

De siste årene er media blitt oversvømt med advarsler og fiendebilder, særlig om vår geografiske nabo i øst, Russland, det være seg fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og applaudert av alle slags sjefer, generaler og admiraler.

Nato og Norge har gjennom lang tid drevet en aggressiv militær polemikk ovenfor våre tiltenkte fiender. I årevis har Nato strammet grepet rundt Russlands grenser, for eksempel gjennom utplassering av natostyrker i Baltikum og USA-soldater fast plassert i Norge med stadig større og fremskutte materielle baser på norsk jord. Norge lar militære fly fra USA lande på Jan Mayen. Nato foretar kjempestore militære øvelser i Norskehavet og Barentshavet, rett utenfor stuedøra til Russland i nord. Når så Russland responderer med egne øvelser i samme farvann tolkes det av USA og Nato som en farlig provokasjon.

USA trenger fiender. Eksterne fiender er gode å ha når man rives internt, og militær industri trenger nye bestillinger for å tilfredsstille investorenes krav til fortjeneste. USAs militærindustri er verdens største og landets militærbudsjett er åtte-ti ganger større enn Russlands. Likevel har et stort propagandaapparat i USA og Norge formidlet et bilde av Russland som vår farligste og mektigste fiende over alle fiender. Nylig er også Kina tatt inn blant fiendene.

Mantraet er at en stadig større del av landets ressurser må gå til militære formål, minst 2 prosent av nasjonalbudsjettet. Mens USA hauker i førersetet plaprer de norske papegøyer etter, både militære og sivile papegøyer. Norge er USAs beste venn og oljefondet er nok en svært interessant kilde å tappe for finansiering av nye våpensystemer og eller nye baser. Det er helt utrolig hvordan vi i Norge kan aksepterer den storstilte ødsling av ressurser som pågår!

Med den største selvfølgelighet forventer sjøforsvaret å få erstattet fregatten til 5 milliarder kroner som de selv klarte å havarere utenfor Mongstad. De skal bruke nye milliarder på ei hodeløs flytting av overvåkningsflyene fra Andenes til Evenes og samtidig legge ned den beste militære flybasen i nord, nemlig Andenes. De nye NH90-helikopterne til Kystvakta er en operativ og økonomisk katastrofe, alt dette noen eksempler. Som så mange ganger før er det militære ressurs- og pengesløseriet enormt. Man kunne lure på hvilken planet våre militære ledere befinner seg på.

På Evenes skal altså hovedflyplassen for sivil luftfart i Sør-Troms/Nordre Nordland nå påtvinges permanent militær tilstedeværelse og militær flytrafikk med skarpe våpen.

Sjø- og luftforsvaret legger beslag på større og større havområder utenfor Andøya i forbindelse med skyteøvelser og annen militær aktivitet med den følge at fiskerne stadig utestenges fra fiskefeltene i lengre perioder. Det er da ikke slik vi ønsker å ha det?

Som enkeltindivider og samfunn forventes det at vi er bevisst vår ressursbruk og det fotavtrykket vi etterlater oss, men hva gjør det militære maskineri i den sammenheng? Ingen spør, og ingen krever, øvelsene turer frem i stort omfang. Aldri har jeg hørt eller sett skrevet noe om det fotavtrykk som militæret setter, dens forurensning er enorm. Og miljøeffekten av bretting av plastposer og kjøring i elektrifiserte biler viskes fort ut av en skvadron F-35 jagerfly og en Natoøvelse i ny og ne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når vil vi som samfunn prioritere vennskap og samarbeid og vise toleranse ovenfor andres styringssystemer, i stedet for å fyre opp under hat og fiendskap?