Utsettelse: En ny runde med tut og kjør er en særdeles dårlig taktikk. Kvotemeldinga bør utsettes. Foto: Trond K. Johansen

Nå bør alarmen gå

Riksrevisjonen la tirsdag fram sin undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket. Rapporten tar for seg hvordan kvotesystemet har fungert i perioden fra 2004 til 2018, og et av hovedfunnene er at lønnsomheten i flåten har økt. Utover det er det en knallhard dom som felles over norsk fiskeriforvaltning.

Riksrevisjonen kritiserer myndighetene for å ha gjort endringer som har fått negative konsekvenser for kystsamfunn, uten at disse har vært tilstrekkelig konsekvensutredet. Det er blant annet blitt færre lokale fiskemottak, og det er blitt vanskeligere for ungdom å komme inn i næringa.

Flere negative effekter trekkes fram. Som at eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender, og at fartøy med kvoter i mindre grad eies av registrerte fiskere. Det pekes videre på at flåtestrukturen er blitt mindre variert, og at koblingen mellom fartøy og kvote er svekket. Riksrevisjonen bruker betegnelsen «alvorlig», noe som er det nest høyeste kritikknivået den kan bruke.

At mange av endringene som foreslås i den nye kvotemeldinga heller ikke kan settes i revers, stiller enda større krav til at man denne gang må vite hva man gjør.

Allerede torsdag skal næringskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om et helt nytt kvotesystem. Her må alle ta inn over seg at saka har lange linjer. Saksordfører Tom-Christer Nilsen (H) mener tiltakene i regjeringas nye kvotemelding er tilfredsstillende konsekvensutredet, og er overfor Bladet Vesterålen klar på at det er uaktuelt å utsette den. Når Riksrevisjonens konklusjoner er så knallharde, og i tillegg går direkte inn på mange av forslagene som ligger på bordet, er det en spesiell konklusjon.

Noe av det Riksrevisjonen kritiserer sterkest, er nettopp at endringer i fiskeripolitikken ikke er blitt konsekvensutredet ordentlig før de ble innført. Og at det har manglet vurderinger av konsekvensene, både underveis og i ettertid. Det er selvsagt noe myndighetene må ta lærdom av.

Mye av det som er gjort i fiskeripolitikken hittil, er vanskelig å reversere. Riksrevisor Per Kristian Foss sier det presist: «Det blir som å putte tannpasta tilbake i tuben». At mange av endringene som foreslås i den nye kvotemeldinga heller ikke kan settes i revers, stiller enda større krav til at man denne gang må vite hva man gjør.

Innholdet i Riksrevisjonens rapport bør være mer enn nok til at det går en alarm i regjeringsapparatet. En ny runde med tut og kjør er en særdeles dårlig taktikk. Utsettelse, omarbeiding og ei grundig konsekvensutredning av kvotemeldinga er veien å gå. Historien vil felle sin dom over hvordan fellesskapets ressurser ble forvaltet. Da bør man ikke forhaste seg.