Klar tale: Det var ingen tvil om hva bøndene mente om tilbudet fra staten i årets jordbruksforhandlinger. Foto: Fredrik Sørensen

Nå tøyes strikken

Statens tilbud på 960 millioner kroner til norske bønder blir uendret. Det er klart etter at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige i Stortinget. Ved flere anledninger tidligere har Stortinget endret regjeringas tilbud.

Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag lå på over to milliarder kroner. Bøndenes organisasjoner brøt forhandlingene etter tilbudet, og nå er det altså klart at de ikke har nådd fram på noen måte.

Det ble stilt spørsmål ved taktikken deres da de valgte å ikke gå inn i forhandlinger. Løsningen i Stortinget er fasiten. Fra bondehold blir det hevdet at de ikke angrer på bruddet fordi det har bidratt til å sette positivt søkelys på næringa. Man støtter seg blant annet på meningsmålinger i vår som har fortalt at de har hatt støtte hos tre firedeler av befolkningen.

Det positive søkelyset er blitt formørket av nye avsløringer om dårlig dyrevelferd blant svinebønder den siste uka. I sum er det ikke lett å se at bøndene har lyktes. Det kan være at jordbrukspolitikk blir en del av valgkampen, men det blir kanskje ikke med den vinklingen næringa hadde håpet.

Om det ikke er betalingsvilje i samfunnet, vil vi heller ikke få det jordbruket vi har i dag.

Den norske bonden er i stor grad avhengig av staten for sine inntekter, blant annet fordi samfunnet ønsker gårdsbruk som ikke bare drives på industrielt nivå i begrensede områder av landet. Derfor er staten forhandlingspart, i et forhandlingsinstitutt som består først og fremst fordi det ikke finnes bedre alternativer.

Årets jordbruksoppgjør demonstrerer tydelig svakhetene både i forholdet mellom næring og stat, og i oppgjørssystemet. Bøndene har forhandlingsrett, men uten reelle sanksjonsmuligheter.

Resultatet endte svært langt fra bøndenes krav i år, og man kan bare spekulere i hvor mye mer bøndene ville fått ved å gå i forhandlinger. Nå er det et år til neste gang. Bondeorganisasjonene er fortsatt fanget i systemet, men har tid på seg til å diskutere forhandlingstaktikken grundig. Det er forventninger til at de neste år vil møte en ny landbruksminister fra landets mest landbruksvennlige parti. Det er en fare for at resultatet etter jordbruksforhandlingene 2022 vil kunne føles enda bitrere, fordi forventningene vil være høyere.

Det norske jordbruket består av relativt mange og små gårder fordelt over hele landet, og høye mål om dyrevelferd, hygiene og for eksempel lavt forbruk av antibiotika og medisiner. Denne strukturen er ikke den mest bedriftsøkonomisk lønnsomme og har sin pris. Vi får det vi betaler for. Og om det ikke er betalingsvilje i samfunnet, vil vi heller ikke få det jordbruket vi har i dag.

Det er det en risiko fra samfunnets side å tøye strikken langt. Hvis den ryker, ryker også det landsdekkende jordbruket.