Alt blir bra: Barnetegninger i Markedsgata på Stokmarknes. Foto: Tor Johannes Jensen

Så du trodde alt skulle bli bra nå?

Vi har håpet om at alt blir bra. Og så har vi en vakker, skakkjørt verden og et liv som bare innimellom går på skinner.

Jeg har sagt det selv, mange ganger: Når en av ungene hadde slått seg og mine armer var det trygge tilfluktsstedet mens gråten stilnet. Når en venn hadde sviktet og motløsheten seig inn over barnet. Når eksamen nærmet seg og bøker, repetisjonsoppgaver og notater tårnet seg opp over tiendeklassingen.

Nå har jeg sett det fra oppmuntrende brannfolk, under en regnbuetegning i vinduet på en barnehage, og på butikkvinduene i sentrum: «Alt blir bra».

Det er en vakker oppmuntring. En dag skal vi våkne, kunne besøke hverandre fritt, gå på konserter og kafeer, besøke våre gamle, og få bamseklemmer uten å levne koronaviruset en tanke, annet enn som et minne om ei tid som var.

Kanskje er vi på vei? Snøbygene har gitt seg, sola skinner, og vi har sett tosifret på gradestokken.

Alt blir bra!

Og så kommer jeg til å våkne, når ungene slår seg igjen, når noen som var glade i hverandre ikke orker mer, når noen jeg er glad i får den tunge beskjeden om sykdom, når en bil på sporet vinterføre har fått et fatalt møte med grøfta. Når noen mister jobben, når staten finner ut at et nytt kontor skal legges ned. Når Kina fortsetter å undertrykke og overvåke sine borgere, og når Saudi-Arabia halshogger dødsdømte. Når enda en død kval blir funnet med magen full av plast, når havet stiger, og vær og natur ikke er til å kjenne igjen.

Alt ble jo ikke bra.

Vi lever i en verden som ikke er perfekt. Håpet om at alt blir bra, beskriver mer enn noe annet lengselen etter det paradiset noen av oss tror på, og andre kanskje bare drømmer om.

Vi skal ikke lure oss selv, for vi får ikke det perfekte livet her. Noen kommer til å ha det vondt etter koronaen også. Men kanskje er håpet det beste vi har her og nå, sammen med den planeten og det livet vi er gitt.

Så får vi bare puste lettet ut når koronakrisen er over, før vi trekker pusten dypt og går løs på livet igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alt blir ikke bra. Etter koronakrisa kommer andre kriser, både innenfor og utenfor husveggene.

Likevel skal vi holde fast på håpet, så kommer vi gjennom og videre.

Denne gangen også.