Solberg: Regjeringa Solberg etter utvidelsen i januar 2019. Foto: Kaja Schill Godager

Når avstanden blir for stor

Regjeringa har bestemt seg for å hente heim en kvinne som har sluttet seg til IS, og hennes to barn. Det har vakt reaksjoner innad i regjeringa. Mange fylkesledere i Frp har tatt til orde for å forlate regjeringa, og leder Siv Jensen er heller ikke fremmed for dette, om ikke partiet får større gjennomslag for sine kjernesaker.

Saka er problematisk for regjeringa på mange måter. Kvinnen valgte selv å reise for å slutte seg til terrororganisasjonen IS, og ville ikke la Norge hente heim ungene uten at hun fikk være med.

I Debatten torsdag kveld gjorde statsminister Erna Solberg (H) det klart at det ikke var på tale at regjeringa skulle la et norsk barn dø i en flyktningeleir i Syria, og at når eneste alternativ da var å ta hele familien heim, så fikk det bli slik. Et slikt standpunkt står det respekt av.

Helt siden KrF og Venstre gikk inn i regjering, har det blitt diskutert at avstanden mellom politikken til Frp og KrF kunne bli for stor. Det hjelper lite at mye av politikken er felles, når hvert parti har kjernesaker som et annet samarbeidsparti er helt uenig om.

Nå er Frps grense nådd, og mandag skal Siv Jensen, leder i Frp, og Erna Solberg møtes for å diskutere kravlista. Samtidig har nestleder i KrF, Ingelin Noresjø varslet at om Frp får sin kravliste gjennom, vil KrF legge fram sin liste.

Da kan det hende at selv om Erna Solberg skulle klare å finne fram til ei enighet mellom Frp og de øvrige partiene i regjeringa, så kan KrFs kravliste flytte hele prosessen tilbake til start.

Tidligere statsminister for Senterpartiet, Per Borten, sammenlignet det å lede ei koalisjonsregjering med det å bære staur. Det kan gå veldig bra ei stund, men før du vet ordet av det, spriker de alle i hver sin retning.

Om Erna Solberg har erfaring med å bære staur vites ikke, men hun har i alle fall fått kjenne på utfordringene ved å lede ei koalisjonsregjering.