Haugnes: Ei livskraftig bygd med 300 innbyggere ble borte. Foto: Gunnar Bergling

Når barndommens landskap ikke finnes

Heimhuset ble borte. Hele barndommens landskap ble borte. Det er virkeligheten 300 mennesker opplevde i bygda Haugnes ytterst på Andøya på 1950-tallet, da staten bygde Andøya flystasjon, som la bygda flat. Gårder og hus, fiskemottak, skole og butikker, bakker, veier og hager forsvant uten å etterlate spor.

Siden er flystasjonen blitt en integrert del av Andøy-samfunnet, og de fleste kjenner til hvordan hele Andøya har slått ring om den viktige basen siden trusselen om nedleggelse først dukket opp, og det famøse nedleggingsvedtaket så fulgte i 2016.

Samtidig sitter stadig mennesker med en identitet knyttet til stedet og bygda som ble ofret for Forsvaret. Alle hauger og hus ble fjernet. Bygdefolket fikk knapt nok reell kompensasjon for de materielle tapene, og mange måtte ta opp lån for å etablere seg på nytt andre steder. Men man var pragmatiske, aksepterte sin skjebne og bøyde seg for storsamfunnets behov.

Barndommens landskap er et ankerfeste

I dag ville det knapt vært gjennomførlig å jevne et helt lokalsamfunn med jorda, selv ikke når det handlet om nasjonal sikkerhet, slik saken var da Andøya flystasjon ble etablert under den kalde krigen. Man ville i det minste sett en helt annen grad av kompensasjon. Fra lignende saker i nyere tid ser man at Bane Nor måtte gi opp et forsøk på å rive et helt nabolag i Oslo for å etablere et nytt jernbanespor.

I dag er det ikke nødvendigvis de økonomiske belastningene som er tyngst for gamle haugnesværinger. Det er snarere arrene etter at en del av identitet og personlig historie ble revet bort. De fleste av oss kan kjenne på følelsen av tilhørighet, identitet og personlig historie knyttet til plassen man kom fra. Barndommens landskap er et ankerfeste.

Haugnesværingene fikk en helt spesiell skjebne. Mange av dem – og etterkommere av dem – har vært flinke til å holde historien om bygda i live, og nå er det gjort et stort arbeid med å plassere alle husene som engang sto på Haugnes på kartet, og knytte dem til personene som bodde der. Nå skal det være mulig for alle med aner fra bygda å søke opp navn på sine aner og finne ut hvor de bodde.

Bygda får de aldri tilbake. Den er jevnet med jorda, uansett hva som måtte bli framtida for Andøya flystasjon. Men historien og minnene kan bevares. Det er haugnesværingenes fortjeneste at de tar vare på det, og samfunnet rundt bør også gi rettmessig plass for denne historien og bygda som ble ofret.