Skrei: Illustrasjonsfoto.

Noen har seg selv å takke

Fiskebrukene i Vesterålen er urolige foran vintersesongen. Vanligvis er månedene på seinvinteren selve toppen på hele året, og brukene har gjennom flere år gjort det til regel å hyre inn utenlandske gjestearbeidere på sesongbasis. Flere forhold ved denne praksisen har i seinere år vært ettergått av både politi og arbeidstilsyn, som har pekt på ulovligheter i arbeidsmiljø, avlønning og fasiliteter for gjestearbeiderne. Nå er det grunn til å regne med at det er ryddet opp i slike forhold.

I sesongen 2021 får fiskerinæringa ei anna utfordring med gjestearbeiderne: De kan ikke komme, eller det vil bli langt mer komplisert å ta dem inn enn tidligere. Stort sett hele Europa er rød sone i covid-19-pandemien, og det er sterke restriksjoner for dem som krysser grensa til Norge. Da blir det komplisert å ta inn utenlandsk arbeidskraft.

Eventuell smitte fra gjestearbeidere vil ikke bare ramme fiskebrukene, men også lokalsamfunnet ved at det må innføres strenge lokale restriksjoner, og det lokale helsevesenet som selvsagt må stille opp for gjestearbeidere på lik linje med fastboende.

På denne måten har man gjort seg selv sårbar, og nå risikerer hele næringa å få svi.

Noen har seg selv å takke hvis fiskerinæringa får problemer med å ta unna fangstene i det som forhåpentligvis vil bli en god skreisesong over nyttår.

Næringa har i liten grad lagt til rette for helårige arbeidsplasser og lokal, kvalifisert arbeidskraft, som ville vært med på å bygge lønnsomhet og bosetting. I stedet har man gjort seg avhengig av gjestearbeiderne som kommer og forsvinner idet toppen skal tas. Mange års prat om å forlenge sesongene og jevne ut produksjonen over året, har vist seg å være nettopp det: Prat og konferansemat.

Fiskebrukene har i det store og hele basert seg rått på sesongdrift og utnyttelse av fri flyt av arbeidskraft. Samtidig vil det være lettvint å legge skylda bare på industrien. Sjø og land trenger hverandre. Fiskerne bærer sin del av ansvaret med måten de legger opp drifta på, der veldig mye av årsinntekta skal sikres på kort tid.

På denne måten har man gjort seg selv sårbar, og nå risikerer hele næringa å få svi. Om fiskerne har presset brukene for hardt, risikerer de nå å ende med bruk som ikke klarer å ta imot fangstene.

Selvsagt skal ingen glemme at naturen legger forutsetninger for situasjonen. Innsiget av skrei er kort og voldsomt. Men fiskere og kjøpere kunne sammen gjort mye for å legge opp mer helårig drift, dersom de hadde ønsket det. Dessverre hører det til unntakene.

Til vinteren kan de måtte betale prisen.