Nordlig utsikt: Midnattssol med en fiskebåt, to ferger og to hurtigruter i Sortland Havn. Foto: Svein Jacobsen

Norge er ikke mye uten nord

Et utvalg i Arbeiderpartiet har siden i fjor forsøkt å utarbeide forslag til en ny politikk for Nord-Norge, eller nordområdene, som man gjerne sier. Sist uke la utvalget fram en rapport med forslagene, som skal gå sin gang videre gjennom partiorganisasjonen før de eventuelt havner i partiprogrammet foran stortingsvalget neste år.

Vesterålen har vært solid representert i utvalget, med både andværingen Tomas Norvoll og Hill-Marta Solberg fra Sortland, foruten Tove Mette Bjørkmo som sekretær.

Det var nødvendig å vise at man tar Nord-Norge på aller største alvor etter at ørnen blant partiene buklandet smertefullt i landsdelen under fjorårets kommunevalg.

Nå er forslagene kastet fram, både særskilt satsing på elfly og elskip i nord, jernbanebygging, flytting av Norsk Romsenter og halve Fiskeridirektoratet, sterkere krav til samfunnsvirkninger av kontrakter med det offentlige, og konsekvensvurderinger for distriktspolitiske virkninger av omorganisering i staten.

Det den allminnelige nordlendingen og velgeren spør etter, er ikke først og fremst forskningsprogrammer

Her finnes mye konkret, men det skal uansett settes ut i livet for at det skal bli resultater. Man har før sett nordområdeplaner forsvinne i ordskyer av strategier og vidløftige sikkerhetsmessige vyer. Landsdelen ligger slik til overfor Russland at det er ytterst viktig å ha utvikling, levende virksomhet og folk her.

Det den allminnelige nordlendingen og velgeren spør etter, er ikke først og fremst forskningsprogrammer og oppbygging av spesialiserte institusjoner og fagmiljøer. Derimot ønsker man å være trygg for jobben sin, og gjerne for en jobb til livsledsageren også. Man ønsker å bo et sted der man har tilbud som gjør det enkelt og trivelig å leve, også utenfor Tromsø og Bodø. Dessuten trenger den jevne nordlending å kunne komme raskt og trygt og billig fra ett sted til et annet, på samme måte som eksportvarene våre har behov for å komme til markedene mens de ennå er ferske.

Slik sett stilles det enkle krav til livet og til politiske resultater. Så er det klart at et mer variert arbeidsmarked der det finnes jobb både til fiskeren, filétarbeideren, ingeniøren og akademikeren, gir flere mennesker mulighet til å bo og leve.

Her finnes – som også nordområdeutvalget i Arbeiderpartiet påpeker – rike ressurser av sjømat og andre verdier fra havet, energikilder, mineraler og natur som lokker mennesker fra hele verden. Det må kunne utnyttes bedre enn fram til nå. Nord-Norge har en historie som råvareleverandør til kapitalsterke kolonister utenfra. Den historien kan det være at landsdelen trenger bistand til å kunne bryte med. Men den er heller ikke ensidig. Selskap som Nordlaks og Holmøy, LNS og flere andre i Vesterålen viser at også lokale eiere kan løfte virksomheter til nasjonalt og internasjonalt nivå. Det må man ta med seg når visjoner skal bli til handling.

Først og fremst er det på høy tid å skape nasjonal bevissthet om at Norge ikke er mye uten nord. Så får man ta resten derfra.