Andøya flystasjon: Norge skylder Andøy klar beskjed om frigjøringen av arealer fra flystasjonen.

Norges skyld til Andøy

Tirsdag besøkte den nye forsvarssjefen Eirik Kristoffersen Andøya flystasjon. Et av de største spørsmålene før møtet med generalen, var om han endelig kunne si hva Forsvaret vil beholde av arealer på Andøya. Da Stortinget i desember 2016 vedtok å legge ned basen, slo det også fast at det sivile samfunnet skulle få overta hele flystasjonens areal på 12.000 mål for å utvikle næringsarealer, som en del av kompensasjonen for nedleggelsen.

Det finnes ikke noe annet vedtak, og strengt tatt finnes det ikke noe annet å forholde seg til. Likevel har både forrige forsvarssjef, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg sagt noe annet. De har alle gitt relativt vage antydninger om at Forsvaret vil beholde arealer, muligens til alliert virksomhet, muligens til noe man har betegnet som en beredskapsbase.

Statens dobbelkommunikasjon har satt hele Andøy-samfunnet i en nesten umulig situasjon.

Statens dobbelkommunikasjon har satt hele Andøy-samfunnet i en nesten umulig situasjon. Man har ikke kunnet innfri overfor aktører som har vurdert etablering i det unike området, og man har mistet styrefarta man hadde da Widerøe vurderte en vedlikeholdsbase her.

Det er ikke den nye forsvarssjefens skyld. Han varslet tirsdag et taktskifte og holdningsskifte da han lovet å gi Forsvarets innspill om arealbehovet på Andøya overfor regjeringa før rypejakta i høst. Han lovet også å opprette dialog med Andøy kommune om de gjensidige arealbehovene. Den dialogen har i liten grad vært til stede de siste fire årene. Derfor er den innledende tonen fra Eirik Kristoffersen etterlengtet og positiv. At han ikke har anledning til å gå inn i noen omkamp om selve nedleggelsen, kan man ikke holde imot generalen fra Bjerkvik.

Forsvaret, regjeringa og Stortinget skylder Andøy og Vesterålen en konkret og rask avklaring. Arealene som skal avgis, skulle være en del av kompensasjon for det enorme tapet som påføres lokalsamfunnet. Når de etter alt å dømme ikke blir slik Stortinget har forutsatt, må kompensasjonen justeres på andre måter.

I en sikkerhetspolitisk situasjon som er betydelig endret siden 2016, er det forståelig at Forsvarets behov endrer seg. Det gjelder også arealbehovene på Andøya. Samtidig må man forvente at Forsvaret faktisk prioriterer arealene man ønsker å beholde her, både med vedlikehold, aktivitet og bemanning.

Forsvarssjefens løfte fra tirsdag er et skritt i riktig retning. Da må man ikke stoppe opp igjen.