Må ta et valg: Den nye langtidsplanen for Forsvaret må svare ja eller nei på om det fortsatt er et militært behov for Andøya flystasjon. Hvis svaret er nei, må man sanere og frigi området slik at basen ikke forblir et viktig mål for en fiende, mener journalist Fredrik Sørensen. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Norske myndigheter må ta et valg nå

Av Fredrik Sørensen, journalist i Bladet Vesterålen

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen mener Norge begår en stor feil ved å planlegge for at et eventuelt russisk angrep mot Norge vil starte ved den norsk-russiske grensen i Finnmark, slik man har gjort i mer enn 60 år. I et intervju med NRK peker hun på Lofoten som nytt militært brennpunkt i nord.

Kvam mener at det ikke er gitt at det er nødvendig å okkupere Finnmark for å sikre russiske interesser i en storkrig med Nato. Det begrunner hun med at russerne har våpensystemer som gjør at de vil kunne innta luftrommet over Finnmark – og dermed ødelegge norske installasjoner og gjøre området ubrukelig for norske styrker – uten å sende inn egne bakkestyrker i området.

Istedenfor bemerker Kvam at både USA og Russland har rettet sitt fokus mot Lofoten. Blant annet har Russland flyttet sine øvelser lenger vest i Norskehavet, som svar på at USA sendte hangarskip til området under en Nato-øvelse i 2018. Bare det seneste året har russerne hatt flere skyteøvelser utenfor norskekysten, noe som i et historisk perspektiv er uvanlig.

Kvam peker videre på at områder langs norskekysten er mer verdifulle militært enn Finnmark, særlig fordi det er lettere å holde seg skjult der. Kvam påpeker overfor NRK at dersom Russland setter i land sine langtrekkende missilsystemer i Lofoten, vil de kontrollere store deler av Nord-Norge og havområder enda lenger vest – samtidig som at Hærens styrker i Troms og Finnmark vil bli isolert fra resten av Norge.

Militærforskerens uttalelser er både interessante og skremmende. Og de bør bli gjenstand for debatt når utenriks- og forsvarskomitéen til høsten skal stake ut kursen for Forsvaret, i form av en ny langtidsplan (LTP). Under den kalde krigen tok man for gitt at en eventuell russisk invasjon ville komme inn i Øst-Finnmark. Hvis det virkelig er slik at et annet scenario er mer eller like sannsynlig i dag, må man selvsagt ta høyde for det, og planlegge med det som utgangspunkt.

Men hvorfor Lofoten? Nå fokuserer forskeren veldig tungt på sjøstyrker, men vi må ikke glemme det som skjer i lufta i et slikt scenario.

Det er ingen militær flyplass i Lofoten. Russland vil nok, i et scenario slik Kvam beskriver det, være mye mer interessert i å overta Andøya flystasjon. Denne basens strategiske beliggenhet gjør den etter alt å dømme ganske viktig for en fiende å innta. Flere medier har omtalt at Russland de seneste årene har rustet opp i Arktis, med en rekke militærbaser langs Nordøstpassasjen. Ved å ta Andøya flystasjon, eksempelvis i kombinasjon med militærbasen Nagurskoje på Frans Josefs land, er havet fra Island og nord i praksis stengt. Da har russerne i realiteten kontroll over Nordishavet – noe som bør skremme vannet av oss selv og våre allierte.

Norske myndigheter må derfor ta et valg nå. Andøya flystasjon må enten forsterkes eller saneres. En puslete mellomting, slik regjeringa nå ser for seg, er rett og slett ikke holdbart. Det er potensielt livsfarlig å ha en så stor flybase som den på Andøya ubeskyttet.

Andøya flystasjons strategiske verdi er udiskutabel. Basen har mer enn 40 sheltere, de fleste av disse tredjegenerasjons, med plass til F-35. Plasseringa er ideell med tanke på havoperasjoner, og flyforholdene er gode. Basen er i tillegg skreddersydd for MPA – og området på 12.000 mål har rikelig med plass til både kampfly, maritime patruljefly og droner.

Det er en årsak til at sjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Rune Jakobsen, har slått fast at han ikke har en eneste kvadratmeter å avse på Andøya – selv etter at de maritime patruljeflyene har fått nytt heim på Evenes om noen år. Som sjef ved FOH har Jakobsen ansvar for å styre militære operasjoner i Norge i fred, krise og krig. Han mener opplagt at Andøya flystasjon har en nøkkelrolle for Norge og Nato i en krisesituasjon. Da må vi tillate oss å løfte blikket. Alt som er viktig for oss, er selvsagt også viktig for en eventuell fiende. Ergo vil Andøya flystasjon være et viktig mål for en fiende – enten for å ødelegge, eller for å innta selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

At den sikkerhetspolitiske situasjonen er i rask endring, og ikke til det bedre, er gammelt nytt. Likeså den politiske vegringa i regjeringspartiene og Arbeiderpartiet mot å diskutere tilpasninger i Luftforsvaret for å møte disse endringene. En ting bør man i det minste kunne forvente: Når den nye langtidsplanen skal behandles til høsten, må dette sees i en større sammenheng enn å isolere det til en drakamp mellom Andøya og Evenes, der resultatet allerede er gitt. Faktum er at det er behov for begge basene. Og nå må noen snart våge å si det høyt.

Politikerne skylder skattebetalerne, det vil si alle som Forsvaret skal beskytte, å legge all prestisje til side og diskutere det reelle strukturbehovet i nord. Hvis man fester det minste lit til militærforsker Ina Holst-Pedersen Kvams konklusjoner, vil en ubeskyttet reservebase på Andøya – slik regjeringa ønsker seg – være en gavepakke for en fiende. Hvis norske myndigheter båndlegger arealer og infrastruktur på Andenes, med ansatte kun til strengt nødvendig vedlikehold, er basen vesentlig enklere for en fiende å innta. Samtidig som den er forholdsvis enkel å gjøre operativ. Det framstår, i beste fall, ikke gjennomtenkt.

Den nye langtidsplanen for Forsvaret må svare ja eller nei på om det fortsatt er et militært behov for Andøya flystasjon. Hvis svaret er nei, må man sanere og frigi området, slik stortingsvedtaket fra 2016 faktisk sier, slik at basen ikke forblir et viktig mål for en fiende. Hvis svaret er ja, må Forsvaret beholde basen og bygge videre på det som har vært et særdeles viktig bidrag for Norge og Nato i mer enn 60 år.

Regjeringa har med sitt forslag om reservebase på Andøya, nærmest uten driftsutgifter, håpet å få i pose og sekk. Det er å leve i en illusjon. Nå er det på tide å se realitetene i øynene og ta grep.