Illustrasjonsfoto. Foto: Håvard Skogly mækelæ

Ny tingrett-strid

Den siste uka har uttalelser fra Fremskrittsparti-politikere skapt ny usikkerhet om framtida for tingrettene rundt om i landet.

Striden står ikke om det fortsatt skal være lokaler tilgjengelige for tingrettene rundt om i landet, omtalt som rettssteder. Striden står om disse rettsstedene skal være egne rettskretser, med det som hører til. Er det rettskrets, innebærer det at det også er lokal sorenskriver og en egen, fullt fungerende domstol på stedet.

Domstoladministrasjonen har i denne debatten vært forbilledlig tydelig. Administrasjonen til domstolene mener at to av tre tingretter her til lands skal legges ned, og underlegges andre tingretter. Målet med dette er å kunne spesialisere dommere, å lettere handtere periodevis større saksmengde enkelte steder og å øke kompetansen.

Mot dette ønsket står frykten for nedleggelse av lokale domstoler og større avstand til sorenskriveren.

Frykten for nedleggelse av domstolen er ikke ubegrunnet – tvertimot er den høyst reell. Uten krav til hvilken bemanning det enkelte rettssted skal ha, vil ledige stillinger fort bli stående ubesatt, og domstolen kan lett bli offer i en krevende budsjettprosess.

Større avstand til domstolen er og en fare for rettssikkerheten til folk flest. Med større avstand vil det kreve mer å få behandlet sin sak. Det vil kreve mer å få en upartisk avgjørelse på det forhold man ønsker retten skal avgjøre. Og høyere terskel for slikt er ikke ei ønsket utvikling.

Like viktig i så henseende er at man vil se ei utvikling der også advokatstanden flytter nærmere sorenskriveren og domstolen. Dermed vil utkantene tømmes for viktig kompetanse som trengs både i det allminnelige næringslivet og i spørsmål som bør forelegges domstolen.

Alle disse forhold taler for at landet bør ta seg råd til å beholde tingrettene nær folk. Når Frp setter ei tidligere enighet med opposisjonspartiene, om å beholde tingrettene der de er, på spill, tyder det mest av alt på at partiet ikke er opptatt av lov og rett og av å være «for folk flest». Men det er kanskje ikke så viktig?