Moria-leiren: Bildet er tatt i slutten av februar. Foto: Jörn Neumann via Flickr. Lisensiert med Creative Commons CC 2.0

På grensa til Europa

Antall migranter og flyktninger til Europa falt kraftig i fjor. Tyrkia demmet opp for strømmen av mennesker på flukt fra krigen i Syria og ringvirkningene av den. I månedsskiftet bestemte president Recep Tayyip Erdoğan å åpne landets grenser mot Europa. Nå sover tusener ute i kalde netter og lever i en dødsone mellom Tyrkia og Hellas.

Begge land har tatt store belastninger. I Morialeiren på Lesbos i Hellas bor nesten 20.000 flyktninger på et område og med fasiliteter som er beregnet for 3.000 mennesker. Situasjonen er spent, og både flyktninger og lokalbefolkning er fortvilt. Tanken på hva som vil skje hvis korona-smitte får spre seg her, kan fortone seg som et mareritt.

Språkbruken er ikke uten betydning: Snakker vi om flyktninger eller migranter? Mange flykter fra krigshandlinger. Andre rømmer undertrykkende regimer, og igjen andre har forlatt håpløse levekår. Ikke alle har rett på asyl, men det er ikke tvil om at en del har det. Da må de også få det. For andre vil det beste være bidrag til infrastruktur, utdanning og muligheter til å skape seg et liv der de kom fra.

Ingenting er bare enkelt, men det er god grunn til å se vår egen situasjon i et større bilde, i lys av asylretten og flyktningekonvensjonen.

Masseforflytning av mennesker krever mange avveininger. Velferdssystemer og kultur må ikke belastes til bristepunktet i mottakerland. Samtidig må alle holde på menneskerettigheter og asylrettigheter. Asylsøknader skal behandles, og den greske bruken av tåregass mot åpenbart desperate mennesker ved piggtrådsperringer, vekker dystre assosiasjoner.

På europeisk side av grensa preges man av lav fødselsrate, aldrende befolkning, og behov for arbeidskraft og innbyggere. I Norge bor litt under 800.000 innvandrere, omtrent 15 prosent av befolkningen. Over halvparten er fra Europa og USA, inkludert rundt 70.000 fra de andre nordiske landene. Polen, Litauen, Sverige og Syria er de største enkeltlandene.

Lødingen og Øksnes har litt over 12 prosent innvandrere, europeere inkludert. I resten av distriktet varierer tallet fra åtte til 11 prosent. Fallende folketall fører til usikkerhet for framtida. Statistikken har før fortalt at innvandring fra andre land har demmet opp for fallet. Nå er situasjonen en annen.

Ingenting er bare enkelt, men det er god grunn til å se vår egen situasjon i et større bilde, i lys av asylretten og flyktningekonvensjonen. I så fall bør integreringspolitikk være neste diskusjonstema.