I kantina: Merete Riibe trives med aktivitetstilbudet i kantina på Hadsel rådhus. I fjor vedtok kommunestyret at motivasjonslønna hun får for innsatsen her, skulle økes. Nå foreslår kommunedirektøren å fjerne hele ordningen. Foto: Tor Johannes Jensen

På tverra for småpenger

En handfull hadselværinger har i dag aktivitetstilbud hos Hadsel kommune, der de bidrar med evner og innsats til almennyttige oppgaver. Mens en del funksjonshemmede brukere har såkalt varig tilrettelagte arbeidsplasser gjennom vekstbedrifter som Hadsel Asvo, får andre bruke sine ressurser i tilbud som formelt ikke er arbeidsplasser, men likevel innebærer at de gjør et arbeid i tilrettelagte rammer.

Ordningen er god, og noen gjør oppgaver som blir verdsatt av mange, for eksempel i kantina på Hadsel rådhus. For at de skal oppleve seg verdsatt, får de en liten økonomisk påskjønnelse fra kommunen, selv om de formelt ikke er arbeidstagere og har sine trygdeytelser. Inntil i sommer har betalinga ligget fra 13 til 20 kroner timen. Det er ikke store penger, men er likevel en ekstra motivasjon for den enkelte, sammen med gleden over å motta en lønnsslipp i posten. Etter pålegg fra kommunestyret i fjor, har de fått en beskjeden økning for første gang på mange år.

Logikken er at hvis ikke alle kan få, skal ingen få. Argumentet er dårlig.

I forslaget til budsjett for neste år foreslår kommunedirektøren å avvikle ordningen, som koster 170.000 kroner i året. Begrunnelsen er at den er urettferdig, fordi det også er brukere med aktivitetstilbud som ikke får noe. Etter kommunedirektørens anslag kan det være rundt 20 brukere som kommer i betraktning, mot fem i dag. Det betyr at utgiftene vil øke.

Logikken er at hvis ikke alle kan få, skal ingen få. Argumentet er dårlig. Det naturlige målet vil være at ordningen skal utvides etter evne og mulighet, ikke minst med signalet fra kommunestyret om at de burde ha mer igjen. Når svaret fra administrasjonen er å bruke første anledning til å gjøre tvert imot, er det lett å forstå at at brukere og pårørende opplever kommunal uvilje.

Det må være politikerne som gir retning for dette tilbudet, og det har de gjort tydelig gjennom å signalisere at mottagerne bør få mer. Når kommunedirektøren er i tvil om hvordan han skal avgrense ordningen, ville det naturlige være å be politikerne avgjøre omfang og utstrekning, ikke å slå en strek over hele greia.

Det finnes mange gode eksempler på hvordan administrasjonen i Hadsel kommune demonstrerer velvilje, legger til rette og strekker seg langt. Mange næringsaktører har gitt kommunen honnør for å være løsningsorientert. Men det synes begrenset til hva som kan lønne seg. Det bare trist at man gjør seg vanskelig på grunn av småpenger til ei gruppe som aldri står fremst i køen. Da må det tas politisk ansvar.