(Illustrasjonsfoto) Foto: Svein Arne Nilsen

Pandemien bør være startskuddet for en mer offensiv distriktspolitikk

Opposisjonen på Stortinget påførte Erna Solberg og Bent Høie et ydmykende nederlag denne uka, ved å tvinge regjeringa til å oppheve det nasjonale skjenkeforbudet, slik at kommuner med lavt smittetrykk skal kunne tillate alkoholservering i forbindelse med matservering, og slik at kommuner med høyt smittetrykk nå må vedta strengere regler selv.

For næringslivet er dette bra. Hva det får å si for smittesituasjonen, er for tidlig å si noe om. Isolert sett er det ikke noe galt i å la områdene av landet som har lavt smittetrykk holde samfunnet mer åpent. Problemet er om vi i tiden fremover blir vitne til flere politiske krangler om enkelttiltak – når vi fremdeles står med begge beina midt i en pandemi.

Politikerne skal ikke sitte stille og holde kjeft når det gjelder korona. Men de må ha hele puslespillet i tankene, og ikke kun brikkene som passer inn i bildet akkurat der og da.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart mot at koronapandemien ikke blir den siste krisen av sitt slag. WHO har slått fast at vi må ruste oss for flere pandemier, også de som er farligere enn Covid-19.

Smittevern og en framtidsretta distriktspolitikk kan gå hånd i hånd.

Vi har lært mye det seneste året. Blant annet at spredt bosetting gir mindre smittefare og større muligheter for å isolere smitte. Det må staten ta med seg i planlegginga av krisehåndtering. I Covid-19-krisa er det vaksina som er redninga. I Norge setter vi vår lit til et internasjonalt samarbeid om vaksiner. Ganske enkelt fordi vi ikke kan løse en slik oppgave alene.

Det synes også som om Norge har valgt rett strategi for å ta knekken på koronaviruset, ved å bremse smittespredninga, i påvente av vaksina. Men det har kostet. Nedstenginga av landet har store konsekvenser, både for folk og samfunn. Det gjør det enda viktigere å løfte blikket. Både for å stå han av her og nå, og for at vi skal være bedre rustet neste gang krisa rammer.

I den sammenheng er det viktig å ha med seg at smittevern og en framtidsretta distriktspolitikk kan gå hånd i hånd. Vi har lært mye av denne pandemien. Blant annet at dagens teknologi har gjort verden mindre. «Robuste fagmiljøer» kan være så mangt i 2021. Hvor oppgavene løses fra, er i mange tilfeller ikke avgjørende. Det har vi sett i månedene med heimekontor.

Argumentene for spredt bosetting, for å føre en politikk som tar hele landet i bruk, har lenge vært både mange og gode. Håndtering av framtidige pandemier føyer seg nå inn i rekka.

Smittevern bør fra nå av være en del av beslutningsgrunnlaget når statlige arbeidsplasser skal fordeles. Smittevern bør også veie tungt når det atter en gang kommer forslag om å sentralisere tjenester som fungerer godt ute i periferien. Det klinger kanskje ikke like godt som å oppheve et skjenkeforbud rett før helga, men så er heller ikke håndtering av en pandemi en popularitetskonkurranse.