Væpnet politi. Her fra en øvelse på Myre. (Illustrasjonsfoto)

Politikerne må være ærlige om framtidas politi

I høst skal Stortinget behandle politimeldingen. Etter at den såkalte nærpolitireformen la ned lensmannskontorer over hele landet har det vært sterk debatt om politiets rolle, tilstedeværelse og måten oppgavene utføres på.

I 1981 ble ti grunnprinsipper for politiets virksomhet i Norge slått fast gjennom en stortingsmelding om politiets rolle: Politiet skal avspeile samfunnets idealer, det skal ha et sivilt preg, vi skal ha et enhetspoliti og ikke flere spesialpoliti. Politiet skal være desentralisert, virke i samspill med publikum og være integrert i lokalsamfunnet. Videre skal politibetjenten være en generalist, og politiet skal ha bred rekruttering. Og så skal politiet prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekt på forebyggende arbeid. Til slutt ble det slått fast at samfunnet skal ha effektiv kontroll med politiets virksomhet.

Siden har disse prinsippene gitt retning for hvordan politiet har arbeidet i Norge, og de har også vært stadfestet i ettertid.

Det norske politiet har høy tillit i befolkningen, blant annet for evnen til konflikthandtering uten våpen, og av den nære kontakten man har hatt med sine lokalsamfunn.

Bekymringen i fagmiljøet er at prinsippene skal bli til tomme ord

Nå advarer forskere blant annet fra Politihøgskolen, og fagfolk med bred bakgrunn fra norsk politi om at flere grunnprinsipper er under press. Det gjelder særlig det desentraliserte politiet, samspillet med publikum og integreringen i lokalsamfunnet.

Regjeringas politimelding sier at de ti grunnprinsippene må tolkes på nytt, ut fra endringer i kriminalitet og ressurser. Bekymringen i fagmiljøet er at prinsippene skal bli til tomme ord som kan fylles med nytt meningsinnhold ettersom det passer.

Verden endrer seg. Man kjente ikke mye til kriminelle nettverk som krysser landegrenser, og kriminalitet på nett. Balansen mellom spesialisering og generalist-politi, nærhet og sentralisering, og mellom sivilt og militært preg er ikke gitt for alltid. Men det er uro for at sentraliseringen de siste årene har endret både politiets oppgaver og rolle uten at prinsippene er diskutert.

Sterkere styring av patruljene kan føre til at mannskaper mister kunnskap om både situasjoner, steder og mennesker de møter. Det kan igjen føre til økt distanse, utrygghet og økt konfliktnivå.

Dessuten peker forskerne også på konsekvensen av at lokale lensmannskontor ble lagt ned. Det gikk utover integreringen i lokalsamfunnet, der politiet var en tettere del av nærmiljøet.

Når vi sammenligner med andre land, er det lett å være glad for hvordan politiet fungerer i Norge. Endringer må ta vare på det beste av det gamle. Og så må man være ærlig om hva endringer betyr. Hvis flertallet på Stortinget ikke lenger ønsker et politi som samspiller med nærmiljøet, er ærlighet det minste vi kan vente.