Fra Ap til Sp: Jan Bøhler. Foto: Nina Jentoft

Politikk eller posisjon?

Torsdag ble det kjent at mangeårig Oslo-politiker og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i en årrekke, Jan Bøhler, melder overgang til Senterpartiet.

Bøhler meldte selv tidligere i år at han ikke tok gjenvalg til Stortinget til neste år. Men torsdag kunne han sammen med leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fortelle at han stiller på stortingslista til Oslo Sp.

Bøhlers overgang har satt sinnene i kok hos mange Ap-medlemmer. Ap-nestor Thorbjørn Berntsen sparer ikke på kruttet, og karakteriserer Bøhlers overgang som et svik, og han har flere med seg på den uttalelsen.

NRK skriver at flere parti forsøkte å vinne Jan Bøhlers gunst. Blant annet skal han ha hatt samtaler med Pensjonistpartiet, og Oslo Ap forsøkte å sikre han femteplassen på deres stortingsliste.

At akkurat Jan Bøhler skulle melde overgang fra Arbeiderpartiet til et annet er for mange en overraskelse. I mange år har Bøhler fremstått som selve inkarnasjonen av Arbeiderpartiets verdier, spesielt med tanke på hans arbeid for innbyggerne i Groruddalen, et område i Oslo sterkt preget av innvandrere og lavtlønnede.

En kan da spørre seg – som også mange tidligere partifeller av Bøhler har gjort – om det er politikken eller posisjonen som er viktigst. Dette er et spørsmål som mange vesterålinger også nok har fundert på. I flere kommuner i regionen har mangeårige politikere hoppet fra parti til parti. På Andøya meldte flere Høyre-, Frp- og Ap-medlemmer overgang til Senterpartiet i etterkant av flystasjonsvedtaket. Det er på mange måter forståelig, all den tid de gamle partiene deres virker urokkelige i sitt standpunkt.

Men i Hadsel og Øksnes har også politikerne hoppet bukk mellom partiene. Der kan det fremstå som mer utydelig hva som er årsaken. I mange tilfeller har de hoppende politikere jumpet rett inn på sentrale plasser på lister og i partiledelse.

Det er kanskje mindre viktig i lokalpolitikken enn på Stortinget, men partienes grunnholdninger variere tildels stort mellom rød og blå side i det politiske landskapet. Et naturlig spørsmål i forbindelse med partibytter er om vedkommende politiker har endret grunnholdning til sentrale spørsmål. Fra Sp til Ap er avstanden kanskje ikke like stor, men der er forskjeller. Det får være ei fattig trøst for vonbrotne Ap-medlemmer at Bøhler fortsatt står på Aps standpunkt i EØS-spørsmålet. Så ser det desto underligere ut for Sp å stille med en toppkandidat som fraviker partilinja i ei så viktig sak.