Hurtigruteskipet «Spitsbergen» anløper Stokmarknes under første ordinære tur i fjor. (arkivfoto)

Press og penger må til

Hurtigruten seiler i dag langs kysten med to skip – mot normalt 11. Skipene trafikkerer bare deler av strekninga som normalt har anløp, nemlig fra Bodø til Kirkenes. Det er langt fra ei fullgod løsning.

Fra nyttår var det også ventet at et nytt rederi skulle ta over deler av trafikken, nemlig Havila Kystruten. Men selskapet har nå bedt om samtaler med Samferdselsdepartementet for å få avklart forventningene i en situasjon der selskapets skip er forsinka, og der pandemien har satt en stopper for de aller fleste cruise-turistene.

Det er ingen tvil om at det er rundreisepassasjerene som betaler mest for at norskekysten skal kunne ha daglige anløp av gods- og passasjerfartøyene som går i ruta langs kysten. Men det er heller ingen tvil om at det er behovene til distansepassasjerer og næringslivet som er bakgrunnen for at norske myndigheter betaler over 600 millioner kroner årlig til rederiene.

Vi trenger å kunne frakte gods, og vi trenger Hurtigruten som et samferdselstilbud.

Årlig fraktes det nesten 300.000 lokalreisende passasjerer og 80.000 godsforsendelser med hurtigruteskipene, og det er interessene til disse Staten betaler for. Men når cruiseturistene ikke er om bord og dermed ikke legger igjen dollars og sveitserfranc, så går verken skipene eller økonomien i rederiet rundt.

Det er sjølsagt ikke tilfredsstillende for oss som bor langs kysten, og som har behov for tilbudet Staten betaler for. Vi trenger å kunne frakte gods, og vi trenger Hurtigruten som et samferdselstilbud.

Derfor er ikke Samferdselsdepartementets lettvinte holdning til Hurtigrutens kutt akseptabel. Her til lands har vi klart å holde økonomien sånn høvelig flytende under pandemien, godt hjulpet av statlige støtteordninger. Disse bør også komme kysten til gode, gjennom at Staten tilbyr seg å dekke deler av de ekstrautgiftene Hurtigruten, og seinere også Kystruten, får ved å seile hele strekninga Bergen-Kirkenes med alle skip. I tillegg bør begge rederiene utsettes for tilbørlig press, slik at skipene settes i drift snarest råd.

Gjør man ikke det, vil det lett kunne oppfattes som at Statens bidrag til seilinger går til å frakte cruiseturister. Og det var vel ikke meininga?