8. mars: Gøril Karlsen, mener et aktuelt tema for kvinnedagen er overgrep mot kvinner. Foto: Innsendt

Regine Normanns roman Stængt – sterk kvinneskildring

8. mars: Liv Helene Willumsen reflekterer over hva det er med romanen Stængt som gjør den til en meget sterk kvinneskildring. Foto: Innsendt

Av: Gøril Karlsen og Liv Helene Willumsen

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars står snart for døren. Et aktuelt tema for kvinnedagen er overgrep mot kvinner. Forfatteren Regine Normann (1867–1939) gav i 1908 ut romanen Stængt, en av de aller første bøkene i norsk litteraturhistorie som tar opp det vanskelige temaet mishandling i ekteskap. Et modig valg av et tema som den dag i dag er vanskelig å snakke om. I denne kronikken vil vi reflektere over hva det er med denne romanen som gjør den til en meget sterk kvinneskildring.

Tittelen

Tittelen henspiller på noe som er stengt, innestengt, utestengt, avstengt. Hovedpersonen Sara opplever i et ulykkelig ekteskap at muligheten til å leve som et fullverdig menneske blir tatt fra henne. Gjennom seksuelt samliv som blir tvunget på henne, går hele hennes selvutfoldelse og selvrespekt til grunne. Fra barnets og ungdommens utgangspunkt som er åpent og drømmende, ender Saras liv i avstengthet og fortvilelse.

Saras skjebne

Den utviklingen Sara gjennomgår, viser i klartekst hvordan morsarv, klassetilhørighet og manglende realiseringsmuligheter blir avgjørende for hennes ublide skjebne. Sara var et barn født utenfor ekteskap, en skam samfunnet visste å bruke mot henne. Ei frisk og optimistisk jente ender som et knust menneske, fysisk, mentalt, sosialt og i samfunnsmessig kontekst. Hennes liv eksemplifiserer ubarmhjertighet og overmakt som faktisk ikke er mulig å parere. Sara blir en representant for mange unge kvinner på 1900-tallets begynnelse.

Ekteskapet

Mesteparten av den vold som rammer Sara, har sitt opphav i uønsket ekteskapelig samliv. Gjennom et ekteskap som begynner med en voldtekt, der Sara – ikke overgriperen – er den som føler skam, opprettholdes vold og fornedrelse kontinuerlig som grunnlag for det ekteskapelige samlivet med Olai Oredal. Mulighetene til å bestemme over egen kropp blir tatt fra Sara, og den motstand hun eier fra barnsben av for å oppretthold håp og selvrespekt, blir knust av maktmisbruk i ekteskapets ramme. Hun ender opp som tilintetgjort.

Morshjertet

Sara får et barn, en liten gutt. Romanens mest positive avsnitt dreier seg nettopp om den kjærlighet og glede hun føler i kontakt med den lille gutten. Men tragedien slår inn: gutten dør etter noen få måneder, før han er døpt. Denne hendelsen får Saras mentale helse til å tippe over. Hun er redd for barnets salighet og foretar et stort offer for å få se den begravde gutten sin igjen og døpe ham. Det siste vi ser og hører av Sara, er en scene på kirkegården hvor hun forsøker å mane fram barnet fra graven ved hjelp av magi. Hun gjennomfører en dåp av et objekt hun oppfatter som barnet, men selv har hun mistet sin realitetsforankring.

Utnyttelse av sagnets elementer

Den måten Regine Norman bruker sagnets elementer i skildringen av Saras mentale oppløsning i kirkegårdsscenen, er original og mesterlig. I takt med sagnets elementer – gå tre ganger baklengs rundt kirkegården med en beinknoke i handa – forsvinner hennes kontakt med virkeligheten. Vandringene rundt kirkegården blir en nedadgående spiral som viser et menneske som oppløses mentalt. Sagnets repeterende bevegelse avdekker en tilstand av angst og gru, skyld og skam, som til slutt blir for mye å bære. Sara er overbevist om at hennes barn ikke får ro i graven, og at hun kan gjøre noe for å bøte på dette. All den uhygge som sagnet representerer, kommer for en dag i kirkegårdsscenen, der også Saras språk forvitres.

Sprenge mot stengslet

I Regine Normanns forfatterskap skiller denne romanen seg ut gjennom sin intensitet, nakenhet og pessimisme. Hverken før eller senere i Normanns forfatterskap på 18 bøker kan leseren fornemme en slik altoverskyggende håpløshet og undergang. Normann viser her en hovedperson som er presset ut til de absolutt marginale soner av sin forstand og bevissthet. Det er en psykologisk studie av ytterkanter i et forrevet sinn. Sara-skikkelsen viser en dybdeboring i den fortvilelse som framkommer som resultat av at et menneske faktisk gir opp seg selv. Etter mange forsøk på å ivareta seg selv, er Sara til slutt over en grense hvor andre må ta vare på henne.

Kvinneskildring

Vi oppfatter denne romanen som er sterk kvinneskildring på grunn av at den er meget nærgående med henblikk på noen trekk som har spesielt med kvinneliv å gjøre. Romanen viser hvordan Sara blir prisgitt et sett av autoritære faktorer, det være seg overgrep fra autoritetspersoner i bedrestilt klasse, overgrep fra ektemann, tillitsbrudd fra personer som ikke ivaretar sine yrkesmessige forpliktelser, samfunnets svik gjennom insistering på syndearvens lodd. Romanen viser en kvinne som hadde et potensiale mentalt, intellektuelt, sosialt, men som blir utnyttet på alle områder. Romanens styrke er den direkthet den viser i skildringen av fornedring samt den krasse samfunnskritikk som utilslørt kommer til syne. Det er et stort mot Regine Normann viser ved å gi ut denne romanen.

Lyspunkter

Selv i denne romanen, som er så overskygget mørke sider, finnes det noen lyspunkter. Ett av disse lyspunktene finner Sara inne i seg selv, og hun makter å hente det fram når hun er utenfor boligens begrensninger. Det dreier seg om hennes evne til å se det vakre i naturen og i små glimt merke seg naturens skiftninger, en poetisk åre. Et annet lyspunkt er knyttet til en familie som bor i nærheten; et søskenpar og deres far. For Sara representerer de tillit, framtidstro, optimisme og fortrøstning. Vennene låner henne lesestoff og gir mulighet til små avbrekk i en mørk tilværelse. Ved å veve inn i romanen en lysere tråd, åpnes det for en mer håpefull samfunnsforståelse, der en positiv kraft sprenger seg fram innenfra fordi mange står sammen om endring.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Romanens aktualitet

Regine Normanns roman Stængt framstår med en aktualitet mer enn hundre år etter publisering. En rekke forhold knyttet til overgrep mot kvinner er detaljert beskrevet i romanen, en tabubelagt tematikk som løftes fram i norsk offentlighet så tidlig som 1908. Når disse forholdene fremdeles er aktuelle i 2022, skyldes det at i mange sammenhenger er kvinner fortsatt et underlegent kjønn. Dette gjelder ikke minst i områder av verden der demokratiske regler er satt ut av spill og autoritære regimer setter betingelser for kvinners rolle i samfunnet.

FNs bærekraftsmål

FNs Agenda 2030, et program for bærekraftig utvikling mot 2030, heter Omforming av Verden. Som sentrale mål vektlegges det å sikre en rettferdig framtid for kvinner. Dette kommer fram i bærekraftig utviklingsmål 5: Oppnå likestilling og styrke alle kvinner og jenter, samt i bærekraftig utviklingsmål 5.2: Å eliminere alle former for vold mot alle kvinner og jenter i offentlig og privat sfære. Disse viktige FNs bærekraftsmål tydeliggjør at det er påkrevet at jenter og kvinner skal kunne innta sin rettmessige plass i samfunnet. FNs agenda utgjør den politiske overbygningen for den norske regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.

Lærdom

Regine Normanns roman Stængt påminner oss om kvinners sårbarhet og utsatthet – grunnet en ulikhet i maktstrukturer både i nære relasjoner og i videre samfunnskontekster. Vi mener romanen Stængt med sin såre Sara-skikkelse kan bidra til vesentlig innsikt i og forståelse av kvinners kår. Den annerledeshet kvinner som kjønn representerer, og sannsynligheten for at kvinner skal havne i en elendig situasjon, poengteres. Det er stor lærdom i denne romanen.