Oppdrett: Havbruksnæringa må ikke havne på utenlandske hender. (Arkivfoto)

Ressurser det er verdt å ta vare på

I en nyttårsprat med VG sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum at en av kjernesakene til Sp fram mot stortingsvalget i 2021, vil være å hegne om nasjonalt eierskap over naturressursene.

Det er ikke uten grunn at Vedum trekker dette fram som ei av tre saker som han tror vil bli de store slagene til Senterpartiet kommende år, sammen med sentralisering og avgiftspolitikk.

Over hele landet skapes det enorme verdier med utgangspunkt i naturressursene. Fiskeri, havbruk, olje- og gass og strømproduksjon genererer store verdier for Norge som nasjon.

I fiskerikretser frykter man konsekvensene av å innføre et nytt kvotesystem, og advarer mot at staten kan bli den største kvoteeieren, med insentiv til å selge kvotebeholdninga til dem som har best betalingsevne. Da er det ikke sikkert at det er norske interessenter som står som kjøpere.

Havbruksnæringa er i kraftig vekst, og det er ei næring med stor lønnsomhet. Da er det viktig at staten fortsatt skal ha en viss kontroll. Virkemidler som sikrer norsk eierskap er også avgjørende, ellers risikerer man i verste fall at fjordene blir fulle av oppdrettsanlegg, men ingenting av inntektene kommer innbyggerne langs kysten til gode.

I kraftproduksjonsnæringa har fellesskapet allerede mistet litt av grepet. I Vesterålen eies Ånstadblåheia Vindpark av et internasjonalt selskap, og svært lite av inntektene kommer lokalsamfunnet til gode. Slik later det til å gå med Andmyran også.

Nå er havvind på tur opp som det neste store innen fornybar energi. Her er det fortsatt tid til å sikre seg at fellesskapet får noe igjen for å stille fellesskapets ressurser – naturen – til rådighet.

De gamle nasjonsbyggerne skjønte viktigheten av offentlig kontroll med naturressursene helt tilbake til den tida da de første vannkraftverkene ble bygd ut, gjennom at det måtte innvilges konsesjoner med hjemfall. Lignende taktikk så man også da olje- og gassnæringa fikk fotfeste på norsk kontinentalsokkel. Her fikk vi et skattesystem som sikret inntekter til fellesskapet. Nasjonal råderett over naturressursene er ingen selvfølge, det krever handling og framsyn fra politikerne, og det kommer fellesskapet til gode. Da får alle nyte godt av godene.