Vann: Terje Kili er teknisk sjef i Sortland. Foto: Inger Merete Elven

Så er spørsmålet hva en kommune skal gjøre når man har noen som ønsker å etablere en virksomhet som i perioder av året vil ha behov for store mengder vann og som vil kunne gi mellom 60 og 80 nye arbeidsplasser?

Av: Terje Kili, kommunalsjef teknisk, Sortland kommune

Gruppeleder i Rødt, Christoffer Ellingsen, har i to innlegg gitt uttrykk for partiets syn på en sak som var til politisk behandling før jul, avtalen om å sikre Holmøy vann til etablering av et lakseslakteri på Holmen. Dette innlegget er ikke for å diskutere det politiske som skrives, men svare på det Ellingsen omtaler som «skandaløs og helt uakseptabel» saksbehandling fra administrasjonens side.

Administrasjonen hadde i desember 2020 en orientering for Formannskapet der vi viste til at det var på gang en rekke større prosjekter som krevde at kommunen raskt rullerte Hovedplan for vannforsyning. Det ble vist til følgende nye tiltak; etablering av nytt hotell, etablering av Calanus, plan om lakseslakteri, ny filètlinje på Vesteraalens, planer om nye boliger og næringsområder og planene om ny havn med industri på bakareal. Det ble i orienteringen anslått at dette samlet utgjør et vannbehov i gjennomsnitt på om lag 35 liter i sekundet (l/s). Samtidig ble det vist til at det eksisterende vannforbruket var på 40 l/s med topper på rundt 80 l/s. Videre ble det sagt at tilsiget til Sortland Vannverk (Storvatnet) i et normalår var om lag 55 l/s.

Administrasjonen hevdet på den bakgrunn at «Økt vannbehov i planperioden (2021-2024) gjør det nødvendig å se på om det er mulig å flytte planlagte investeringer i Storvatnet til Lilandsvatnet». Det ble videre vist til at behovet for mer vann gjør det nødvendig å styrke beredskapen og sikkerheten for å kunne levere vann. Det å basere hele Sortlands behov for vann kun på en vannkilde, Storvannet, var etter administrasjonens mening ikke en anbefalt strategi. Minner i den sammenheng om at rentvannbassenget ved Storvatnet rommer 1000 m3 renset vann. Med dagens uttak har kommunen en buffer tilsvarende ca. 8 timers forbruk.

Orienteringen ble fulgt opp i formannskap og kommunestyret rett over årsskiftet og kommunestyret vedtok i møtet 11. februar 2021, i tråd med administrasjonens innstilling, at «Tiltak for å sikre vannforsyning til industriutbyggingene på Holmen og i Sortland prioriteres der en ser på nødvendige tiltak i Lilandsvatnet».

Administrasjonen viste i en presentasjon for kommunestyret til Hovedplan for vannforsyning for perioden 2015-2026, vedtatt i 2015, der det sto følgende: «Dagens uttak i hele det nye dekningsområdet for Sortland vannverk er cirka 35-40 l/s og framtidig vannforsyning bør derfor bygges med en kapasitet på 50-60 l/s. Maurnes vannverk tar i dag ut cirka 4-5 l/s fra Lilandsvatnet. Her skal det etableres fiskeriindustri som bidrar til en økning i uttaket, og dette skal forsynes fra det nye vannverket.»

Som en vil se så la Hovedplan for vannforsyning, vedtatt så sent som i 2015, til grunn at Sortlands «framtidige vannforsyning bør […] bygges med en kapasitet på 50-60 l/s», det vil si langt mindre vann enn hva administrasjonen anslo som behov i orienteringen i desember 2020.

Med dette som bakgrunn må en se administrasjonens arbeid. Administrasjonen har arbeidet langs to linjer: For det første behovet for å bygge en løsning som reduserer risikoen for å bli stående uten vann om det skulle skje noe i Storvatnet. Vi har derfor ikke sett det hensiktsmessig å vurdere tilsiget til Storvatnet noe ytterligere. Administrasjonen har av beredskapsmessige grunner hatt et større søkelys på å få på plass en alternativ løsning. For det andre bygge en løsning der en samlet legger til rette for etablering av arbeidsplasser. Administrasjonen har tenkt at det å legge til rette for økt uttak av vann fra Lilandsvatnet ville være et tiltak som styrket disse målsettingene. Jeg vil her og vise til Strategisk næringsplan for Sortland kommune, vedtatt i juni 2021, hvor det står at kommunen «skal sikre at det etableres tilstrekkelig vannkapasitet til aktører som enten vil etablere seg eller utvide sin virksomhet».

Så er spørsmålet hva en kommune skal gjøre når man har en aktør som Holmøy som ønsker å etablere en virksomhet som i perioder av året vil ha behov for store mengder vann og som vil kunne gi mellom 60 og 80 nye arbeidsplasser?

Administrasjonen har i dette konkrete tilfellet over tid vært i dialog med Holmøy for å høre hva kommunen kan gjøre for å legge til rette. I de første samtalene fikk vi beskrevet et vannbehov som i perioder av året tilsvarte omtrent normaluttaket i hele Sortland kommune. På konkret spørsmål ble det anslått at det alene ville gi Sortland kommune en gebyrinntekt på over 5 millioner kroner, gitt dagens gebyrregulativ. Men det ble samtidig sagt at kommunens gebyrregulativ ikke var tilpasset slike tiltak og at det ville være behov for å lage nye forskrifter. Nye beregninger (litt tilsvarende de Christoffer Ellingsen har i sitt innlegg) har redusert denne gebyrinntekten til i overkant av kr 800.000.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Maurnes vannverk har i dag maks kapasitet på 6 l/s. Økt uttak fra Lilandsvatnet, om man ønsker å legge til rette for etablering av lakseslakteri, vil kreve en investering i størrelsesorden 20-22 millioner kroner. For å sikre en slik investering vil kommunen på et eller annet vis måtte forplikte seg til å levere nødvendig mengde vann. Om ikke kommunen er villig til å legge til rette for slik investering ved å tilby vann, kan man ikke forvente at det gjøres slike investeringer. Administrasjonen har forstått det slik at det fra politisk hold er ønskelig å bidra til en slik investering.

Christoffer Ellingsen legger i sine beregninger og sammenligninger med andre lakseslakterier til grunn et forbruk på «inntil 37 liter per sekund alle døgn i året». Det stemmer at det i avtalen var nevnt 37,5 l/s, men Ellingsen har tatt tallet ut av sin sammenheng. Det som står i avtalen er at Lilandsvatnet har et tilsig på 43,5 l/s og at Maurnes vannverk har maks kapasitet på 6 l/s. Det er dermed mulig å ta ut i gjennomsnitt 37,5 l/s uten at vannkilden tappes ned. Holmøy Maritimes siste beregninger/prognoser viser imidlertid at forbruket bare vil være så høyt i korte perioder. Årlig vannforbruk er beregnet til 51.580,65 kubikkmeter, noe som utgjør et gjennomsnittlig forbruk på 1,64 l/s.

Videre har det for administrasjonen vært et poeng at denne investeringen ikke skulle belastes innbyggerne i Sortland og at Holmøy måtte selv bære kostnadene ved denne investeringen. Med de nye beregningene på gebyrinntekt på i overkant av kr. 800.000 blir dette utfordret om kommunen selv skal stå for nødvendig investering. Foreløpige beregninger, med dagens gebyrregulativ, antyder i så fall isolert sett en gebyrøkning for husholdningene i Sortland på ca. 6 prosent.

Christoffer Ellingsen har et poeng når han beklager at dette er et arbeid som er blitt gjort før en har fått på plass ny Hovedplan for vannforsyning. Jeg er enig i at man burde hatt på plass en ny Hovedplan for vannforsyning før en lager slike avtaler. Ellingsen har i flere sammenhenger beskyldt administrasjonen for å trenere og utsette arbeidet med Hovedplan for vannforsyning. Men Ellingsen blander sammen to ulike planer. Planen Ellingsen sikter til, og som har blitt utsatt noen ganger, er Kommunedelplan avløp og vannmiljø. Dette er en ren avløpsplan, og vannmiljøbegrepet omhandler utslipp/forurensning i innsjøer og vassdrag. Sortland kommune har en vedtatt Hovedplan for vannforsyning som gjelder t.o.m. 2026. Denne har vi relativt nylig satt i gang med å revidere/rullere, men administrasjonen har ikke gitt noen lovnader om når rulleringen skal være ferdig.